Han ble med i byrået helt fra starten etter å ha tatt en lunsj med Kjetil Try på Grand Hotel. Han ble en av byråets første partnere sammen med folk som Harald Strømme, Eivind Moe, Einar Fjøsne og grunnleggeren Try selv.

- Da jeg solgte meg ut eide jeg ti prosent av selskapet, sier Polmar.

Som konsulent i Try har Polmar jobbet med noen av landets aller største kunder, og en av dem som har fulgt Polmar lengst er Harald A. Møller og Volkswagen. Etter å ha jobbet med kunden tidligere i karrieren, bidro Polmar til å få Volkswagen til Try-huset. Etter hvert kom Skoda og Audi inn døren til Try-konsernet, med Skoda til Try og Audio til søsterbyrået Pol.

- Bilfolk er ekstremt opptatt av egne merker og krever lojalitet. Du må kjøre Volkswagen hvis du jobber med dem. Oppstartsmøtet vi hadde på Refsnes Gods med Møller endte med at Kjetil kjøpte en Volkswagen Touareg over bordet og det var den dyreste modellen de hadde. Den lurte de på ham den kvelden, og Petter (Bryde red. anm.) og Tobben (Thorbjørn Ruud, red. anm.) kjøpte hver sin Tiguan. Bilfolk, enten de er ledere eller ikke, de prøver alltid å selge deg en bil, sier Polmar med et smil. 

Han begynte som konsulent i Try, men de siste årene har det blitt mer og mer økonomi og ledelse og  styring av finansene i Try-huset. Til sammen har byrået generert overskudd i alle år og mer enn 600 millioner i løpet av de årene Polmar har jobbet der, og med tilsvarende store utbytter. Det har gitt Polmar midler til å investere i flere fritidseiendommer både i Sverige og Frankrike.

- Try har vært kjempegøy. Vi har vel egentlig aldri hatt noen smeller, men det er litt tøffere tider nå, sier han. 

- Hvor mye penger har du tjent i Try? 

- Jeg har aldri summert. Men det har vært en god investering og en fantastisk spennende tid. Vi tømte jo også kassa hvert år.  Styrelederen vår, Knut Brundtland, sa alltid at «det var ingen grunn til at firmaet skal disponere aksjonærenes penger», så jeg har fått en hyggelig årlig utbetaling av utbytte, sier Polmar. 

Les også: Mindre lønnsom Try-reklame: - Merket nedgangen på høsten i fjor

For et par år siden var Polmar også med å selge byrået til Ferd og kunne dermed også cashe inn på aksjesalget i en avtale som skal ha priset Try-konsernet til 600-700 millioner kroner. På de siste ligningstallene kom det frem at Morten Polmar haddde en inntekt på drøye 12 millioner kroner og en formue på nærmere 40 millioner kroner

- Det ble hyggelig da Ferd kjøpte også. Vi fikk godt betalt, Men vi fikk også en veldig bra eier. Ferd har veldig mange flinke, solide og bra folk, sier Polmar. 

- Du jobbet mye med det salget? 

- Ja, enormt. 

- Du ville ha det salget i boks før du ga deg? 

- Det var viktig og riktig å selge av flere grunner, og timingen var god. Også for meg, uten at det var en faktor som betydde noe som helst i sammenhengen, sier han.

Les også: Try-partnere casher ut på Ferd-salg - her er lønnstoppen i reklamebransjen

Det er nesten 50 år med reklamehistorie som forsvinner ut døren på Try-huset med Morten Polmar. Etter to år med økonomistudier startet han i 1976 opp på kundesiden hos Joh.Johannson der han jobbet med kaffe og samarbeidet med byråer som AB Bates og Young & Rubicam. 

- Jeg var en ung gutt og tenkte vel at det ser mye morsommere ut å jobbe i et reklamebyrå og da gikk jeg til sjefen i Bates og spurte «kan ikke jeg jobbe her da?», sier Polmar. 

Etter Bates gikk turen til Leo Burnett og så Try. Polmar har med andre ord valgt å jobbe i alle de tre ledende norske reklamebyråene innenfor hver sin epoke. Bates var på 1980-tallet landets største byrå med over 400 ansatte. Deretter tok Leo Burnett over tronen på 1990-tallet. 

- Det var en fantastisk tid. Vi bygget opp Leo til å bli 220 mennesker og drev 11 selskaper. Da jeg begynte var det 28 ansatte, sier Polmar.

Han begynte i bransjen på en tid der pengene flommet inn og reklamebyråene fikk 16,67 prosent av mediebudsjettene. Han kaller 1980- og 1990-tallet for «bransjens glansperiode.» 

- Det var nok da vi hadde størst betydning og best omdømme. Annonsørene hadde mye mer respekt for byråene. Vi fremsto som profesjonelle med unik kompetanse og betalingsviljen var en helt annen enn i dag. På 1990-tallet hadde vi samme timepriser som advokatene, sier Polmar. 

- Var det Mad Men-tilstander? 

- Ja det var nok høyere sigarføring. Men det var ikke noen spøk den gangen heller. Det var kanskje morsommere, men jeg har aldri opplevd at byråbransjen har vært veldig utsvevende i Norge, sier Polmar. 

Alt skulle imidlertid ikke gå helt på skinner for reklamemannen. På begynnelsen av 2000-tallet ble Polmars datter alvorlig syk og som toppsjef i Leo Burnett rakk han også å få sparken. Datterens sykdom inntraff samtidig med at problemene tårnet seg opp i Leo Burnett. 

- Alt ble litt snudd opp ned og jeg var mye fra og til og fulgte datteren min på sykehuset, men det synes ikke den engelske sjefen min var noe særlig. «Jeg må ha deg 100 prosent og kan ikke ha det sånn at du er borte». Da svarte jeg at du får utløse fallskjermen min, sier Polmar.  

Han tenkte at det var det og at han var ferdig med reklamebransjen. 

- Jeg var litt sliten og lei, men fant etter hvert ut at det ikke var noen annen utvei enn reklame. Det var jo det jeg kunne best. Også ble det Try, og det har jeg aldri angret på, sier han.

Selv om reisen i Try de siste 20 årene har vært suksessfull har han samtidig vært vitne til en reklameindustri som har blitt presset mer og mer over på defensiven. Den prosentbaserte betalingen ble etter hvert erstattet av en timepris, og alt av provisjoner og påslag på innkjøp forsvant etter hvert. Reklamebyråenes anseelse ble også mindre. 

- Vi tapte noe voldsomt med terreng. Og det henger nok sammen byråenes fallende omdømme i næringslivet, kompetanseheving på annonsørsiden, bransjeglidning og ny, digital teknologi. Vi blir ikke sett på som viktige nok lenger og nå kommer kunstig intelligens i tillegg. Det kan komme til å utfordre bransjen ytterligere, sier Polmar. 

En av hans største bekymringer er presset på timeprisene, som ifølge Polmar har stått stille helt tilbake til 1990-tallet, med synkende marginer og lønnsomhet som resultat.

- Byråene har i dag altfor dårlige timepiser. Det kommer jo noen som skifter filter på air condition-anlegget som har mye høyere timepris enn de best betalte rådgiverne Try. Vi har ikke en gang klart å følge konsumprisindeksen. Prisene burde vært 30 prosent høyere bare for å komme på riktig nivå med prisstigningen.

- Hvordan skjedde det? 

- Vi må takke oss selv. Vi turte aldri å ta kampen med annonsørene og få tydelig nok frem verdien av det vi leverer.  En annen utfordring er jo også at nystartede byråer tar akkurat samme timepriser som for eksempel et byrå som Try som har vært Norges ledende byrå i alle disse årene. Det er ingen gevinst for renomme og dokumentert kvalitet. Det er jo litt merkelig. 

Helt mørkt tror han imidlertid ikke det er, og han mener reklamebransjen har noe ingen andre bransjer har. 

- Det er en ting vi har, og det er kreativitet og folk som kan levere på kreativitet. Så lenge vi har de beste hodene så tror jeg byråbransjen, og ikke minst Try, vil gå en god tid i møte, avslutter Polmar.