Etter angrepet som skjedde natt til lørdag delte Norsk PEN, den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, et innlegg på sine nettsider der de kalte hendelsen «et angrep på den reelle ytringsfriheten». 

- Vi i Norsk PEN frykter også at angrepet mot de to utestedene i Oslo vil frata de homofile og skeive deres reelle frihet til å ytre seg, skrev de også. 

Nå utdyper PEN-leder Kjersti Løken Stavrum til Kampanje:

- Den bekymringen vi ytret på lørdag, den er vel blitt bekreftet på ulikt vis.

Hun sier det er «forunderling mange som ikke forstår hvordan deres ytringer blir oppfattet når de diskuterer i sosiale medier». 

- Undersøkelser viser at mange referer til hat og hets som et problem, mens ingen gjenkjenner seg selv som en som sprer dette. Jeg tror det skyldes at man faktisk ikke forstår hvordan ens måte å diskutere på kan bli oppfattet på, og så er det krevende å diskutere skriftlig, fort og kort. Jeg håper stadig at sosiale medier skal kunne utvikle seg til å bli mer lydbasert, sånn at vi i mindre grad vrangleser hverandre, sier hun. 

- Når det er sagt så er det nok likevel også sånn at ytringsrommet er fullt av meninger vi ikke liker - og skulle ønske at ikke var der, men vi må jo bare tro at ved å diskutere dette og problematisere det så vil vi over tid - håper jeg - bli flinkere og klokere, hjulpet av teknologiutvikling, fortsetter hun. 

- Men det er nok ikke sånn at ytringsrommet vårt vil bli frisert og ensartet, og det er ikke heller et mål, avslutter Løken Stavrum, som også leder Ytringsfrihetsutvalget. 

Les også: Hardt ytringsklima mot skeive bekymrer likestillingsministeren

Denne uken skrev Forskning.no at «hets og hatefulle ytringer skremmer også dem som ikke opplever det direkte».

- Det vi har sett når vi har studert hatytringer er at det kan skremme folk fra å ytre seg og å delta, sa Audun Fladmoe, forsker ved Institutt for samfunnsforskning til nettstedet. 

I 2019 var Fladmoe med å skrive rapporten «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». 

Rapporten viste at én av fire LHBT-personer opplever hets. Internett var den vanligste arenaen for hatefulle ytringer. 

Avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), viser til lignende forskning. 

- En undersøkelse gjort av NOVA i 2020 viste at om lag 15 prosent av de som identifiserte seg som ikke-heterofile sa de ble utsatt for hatkriminalitet – mot 3 prosent av heterofile. Det har også vært en jevn økning i anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering de senere årene, og i fjor ble kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet og seksuell orientering oppgitt som hatmotiv i 14 prosent av anmeldelsene knyttet til hatkriminalitet, sier hun til Kampanje.

- Vi vet vi ikke om det har vært en økning i antall hendelser, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hendelser har blitt større. Men det er en indikator på at skeive blir utsatt for hatytringer på grunn av sin seksuelle orientering og/eller identitet – og det er helt uakseptabelt, fortsetter hun. 

Hun mener det er grunn til å tro at mørketall er stort. 

- Hvor stor del av dette skjer som hatytringer og hets mot skeive på nett? 

- Vi har ikke sikre tall på dette, men en ISF-rapport fra 2019, viser at sosiale medier og kommentarfelt/nettforum er de to arenaene hvor flest LHBT-personer blir utsatt for hatefulle ytringer, sier Bjørshol.

- Har dere noen betraktninger på debattklimaet rundt skeive og LHBT-bevegelsen de siste årene? Har dere inntrykket av at det har blitt hardere?

- Vi har ikke sett direkte på debattklimaet rundt dette, men i 2020 gjennomførte vi en stor levekårsundersøkelse som dekker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Den viste at mer enn en av fire LHBT-personer har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de fem siste årene. Siden vi ikke har tall fra tidligere er det vanskelig å si noe om trenden, sier hun.

- En annen form for kunnskap vi i Bufdir er avhengig av, er innspill og tilbakemeldinger vi får fra brukerorganisasjoner, de som har fingeren på pulsen. Og bekymring rundt debattklimaet har vært økende fra organisasjonene de siste årene, fortsetter avdelingsdirektøren.

 - Hvordan påvirker dette skeives ytringsfrihet? Og hvordan kan dette igjen virke inn på skeives levevilkår? 

- Vi vet at hatytringer, hets og trusler har direkte konsekvenser for de som blir rammet av det. Levekårsundersøkelsen fra 2020 viste at for eksempel transpersoner skårer betraktelig lavere enn andre når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, å ha tenkt på eller forsøkt selvmord, ensomhet og lav tilfredshet med livet. Undersøkelsen viser også at bifile menn og kvinner opplever større levekårsbelastninger enn heterofile, homofile og lesbiske, sier Bjørshol.

- Tidligere forskning viser også at hatefulle ytringer gjør at de som rammes føler seg utrygge og avstår fra å delta i meningsutvekslinger, avslutter hun. 

Les også: Skeiv Verden-leder refser mediene: - Vært med å skape et feilaktig og svartmalt bilde