Sluttsummen Amedia betalte denne gangen har aldri blitt bekreftet, og Anders Opdhal har mer lyst til å snakke om hva oppkjøpet kan bety for mediehuset som nå eier over 100 aviser bare i Norge og som i løpet av de siste årene har blitt et nordisk mediekonsern med aviser i Sverige og Danmark i tillegg.

- Det er et stor potensiale her både med tanke på synergier, teknologi og det at vi har en skalerbar digital plattform i Amedia, sier Opdahl.

Han har lenge snakket varmt om Amedia som «et plattformselskap», og at det i dag er viktigere å se på hvordan man kan utvikle den teknologiske, skalerbare plattformen som det nå investeres flere hundre millioner kroner i året for å vedlikeholde og utvikle.

- Nå må vi klare å forene oss og bruke felles krefter på å utvikle og bygge dette videre. Klarer vi det, er mye gjort. På lang sikt er det helt avgjørende at vi har en felles nyhetsplattform som anvendes både i Norge, Sverige og Danmark. Det vil faktisk øke den journalistiske konkurransekraften, sier Amedia-sjefen.

Les også: Norske medieeiere med suksess i Sverige: - Vi er misunnelige

De store aviskonsernene i Norden i dag er Bonnier, Schibsted, Amedia og finske Helsingin Sanomat, men ingen har så langt lykkes med å bli en fullverdig nordisk aktør- Nå er Amedia på god vei og planen er klar. Amedia-sjefen kaller det rett ut «helt irrasjonelt» dersom norske, svenske og danske mediehus skal løse de samme problemene på forskjellige måter i hvert enkelt marked.

- Det finnes ingen grunner til at vi skal ha ulike systemer på annonser, abonnement og publiseringsteknologi i de tre markedene. Det er derfor viktig at det ikke går lokalpolitikk og prestisje i de valgene vi tar. Det er i denne retningen vi er nødt til å bevege oss fremover, om vi skal vi lykkes, sier konsernsjefen. 

- Har Amedia tømt kassa for å få til dette kjøpet?

- Nei, langt derifra. Vi er veldig likvide, har en sterk og stabil kontantstrøm og lav gjeldsgrad, sier Opdahl, som også understreker at Berlingske Media stødig har levert sterke resultater.

Uansett hva som til slutt stod på prislappen som Amedia betalte, har det nok ikke bydd det norske mediekonsernet på altfor store problemer med finansieringen. Da selskapet la frem sine regnskapstall for 2023 i sommer, kom det tydelig frem at Amedia har blitt et konsern som står finansielt trygt med null gjeld og 900 millioner i kontanter.

Les også: Aviskjempe måtte kutte hardt i bemanningen – nå lover toppsjefen større overskudd i 2024

Noen utfordringer venter imidlertid den nye nordiske aviskjempen og manglende erfaring med å drive en nasjonal avis er noe av det som går igjen. Flere Kampanje har snakket med peker på akkurat dette.

- Folk har litt dårlig hukommelse. Vi var i mange år en stor og aktiv eier i TV 2. Og jeg vil også si at Nettavisen er en bred riksavis, som både leverer gode resultater og tar betydelige markedsandeler i Norge, svarer Opdahl til Kampanje.

Tidligere Berlingske-eier i Orkla Media, Truls Velgaard, kunne i romjulen fortelle Kampanje at han synes Amedia hadde lagt «en risikabel analyse» til grunn og «valgt en dristig tilnærming» inn på det danske markedet. 

- Det er kjempeviktig å ha forståelse for hva slags publikasjon man driver, og en lokalavis og nasjonal avis fyller ulike roller og behov, sa Velgaard.

Amedia-sjefen er enig i at det er store forskjeller på å lage innhold til en stor nasjonal avis og en lokalavis, men mener at det å skille mellom små og store aviser er en lite oppdatert tilnærming til mediemarkedet i 202 4 med tanke på «teknologi, distribusjon og produktlogikk».

- Det er en foreldet måte å tenke på. Vi leverer i en digital tidsalder der alle konkurrerer med det beste av brukeropplevelser fra de globale gigantene. Kravene fra brukerne er nådeløse enten du har et opplag på tre tusen aviser eller 100.000, sier Opdahl.

Opdahl har også andre mediekonsern han kan lene seg på. I Sverige samarbeider Amedia med svenske Bonnier som blant annet eier tabloiden Expressen og kvalitetsavisen Dagens Nyheter.

- Vi er gode partnere med Bonnier og dem vil vi også prate med fremover. De har hatt en formidabel suksess med både Expessen og Dagens Nyheter de siste årene, sier Opdahl.

Les også: Amedia-sjefen om avisoppkjøpet: - Vi hadde ikke vurdert dette uten Bonnier

Som Kampanje skrev i romjulen har også Schibsted-ledelsen sett på det danske markedet. Hvor interesserte Schibsted var denne gangen er usikkert, men for 25 år siden var det nære på. Konsernsjef Anders Opdahl kan ikke annet enn å smile konfrontert med årsaken til at den gamle Schibsted-eieren Tinus Nagell-Erichsen vendte tommelen ned da Schibsted-ledelsen ville kjøpe den danske avisen på starten av det nye årtusenet. Medieeieren mente blant annet at når noen dansker ønsket å selge Berlingske, måtte det være noe galt og at «her var det ugler i mosen».

- Er du helt trygg på at ingen dansker har lurt deg og at det er noen ugler i mosen her?

- Nå har ikke vi kjøpt av dansker da, men av belgiere. Belgiske DPG har eid Berlingske i ti år, ler Opdahl.

Han mener det også er store forskjeller på det selskapet Orkla Media og Schibsted så på for 25 år siden og det Berlingske han selv kjøper nå.

- I dag har Berlingske en svært strukturert og transparent kjernevirksomhet. Sist var et konglomerat. Det fremstår veldig tydelig for oss hva vi har kjøpt, sier Opdahl.

- Du er ikke like skeptisk til dansker som den gamle Schibsted-eieren?

- Jeg er sunt skeptisk til alle mennesker, men hvis vi skal basere oss på skandinaviske stereotypier så får vi ikke gjort noen ting. Opp gjennom årene har jeg utviklet personlige relasjoner med mange danske medieledere og som med alle andre må du ta dem for den de er, hver og en av dem, sier Opdahl.

- Det blir noen flere turer til København fremover?

- Det blir sikkert en del. Med dette kjøpet har Amedia endret karakter. Vi har gått fra å være en norsk aktør med en minoritetspost i Sverige til å bli en fullverdig skandinavisk aktør. Men de som vet best hvordan navigere på det danske markedet er jo ledelsen i Berlingske Media og alle de dyktige folkene som jobber der, sier Opdahl.