De mange kulturministerne som har vært i befatning med saken er foruten dagens statsråd Lubna Jaffery (Ap), både Anette Trettebergstuen (Ap), Abid Raja (V), Trine Skei Grande (V), Linda Hofstad Helleland (H) og Thorild Widvey (H). Alle har de snakket om å innføre en ordning som allerede er på plass i Danmark og i en rekke andre land.

- Vi blir nå det 17. landet som innfører dette nå, og jeg tror vi har tatt det beste fra mange av disse landene inn i vår ordning. Jeg tror det blir bred oppslutning om det vi innfører.

- Hva sier strømmeselskapene?

- Vi har vært i møter med flere av de store strømmeaktørene og de kan absolutt leve med en medfinansieringsordning, men de har vært opptatt av hvordan den skal innrettes. Vi har forsøkt å finne en balanse mellom de to, sier Pettersen.

Les også: - Dette betyr millioner til norsk TV- og filmproduksjon

Alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet stemte for det nye vedtaket.

En som kan juble er forbundsleder i Filmforbundet Elisabeth O. Sjaastad. Hun har ventet i mange år på dette vedtaket.

- Endelig. Det var det første jeg tenkte. Vi har jobbet for dette lenge og er veldig glade for at komiteen har tatt ansvar og fått dette på plass. De har jobbet godt og konstruktivt med en løsning som vi har vært med å spille inn. Det gjenstår noen detaljer, men i det store og hele er det en god start. Dette er medfinansiering 1.0 så får vi se hvordan dette virker og blir i versjon 2.0 og 3.0, sier Sjaastad.

- Er du fornøyd med at det endte på fire prosent av omsetningen?

- Det som var på høring var fem og det var det vi ønsket. Men nå får vi se hva dette betyr i praksis og hva det vil utgjøre i kroner. Noen av disse aktørene oppfyller kravet allerede, mens andre ikke har investert noe som helst, sier hun.

Slik Kampanje kjenner markedet så vil store selskaper som Warner Bros Discovery med sin Max-tjenesten, Netflix og Prime Video fort være over eller nærme seg et nivå som tilsvarer fire prosent av omsetningen. Mer usikkert er det hva aktører som Sky Showtime, AppleTV, YouTube og Disney legger igjen av kroner på det norske TV-produksjonsmarkedet i dag.

- Ingen kommentar, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Faanesen Raunehaug som til daglig jobber i Apeland og bistår Disney på pressehåndtering.

Les også: TV-omsetningen stuper med over 600 millioner: - Frykter det blir verre 

Elisabeth Sjaastad ønsker ikke å spekulere i hvem som faller inn og ut av en slik ordningen i dag, men det som er sikkert er at et selskap med noen hundre millioner kroner i omsetning i Norge vil måtte investere 10-15 millioner kroner i norsk innhold årlig.  Tidligere anslag på hvor mye penger det kan være snakk om, ligger i området 150-200 millioner kroner i året til norsk innhold. Det vil i så fall utgjøre en strømmeomsetning på rundt fire milliarder kroner.

En utfordring her er imidlertid hvordan globale selskaper inntektsfører omsetningen i selskaper med operasjoner i mange land. Eksempelvis rapporterer teknologigigantene Alphabet og Meta en reklameomsetning som bare har en brøkdel av det mange mener er en reell omsetning på det norske markedet. 

- Tror du der er mulig å finne et realistisk omsetningstall på disse strømmeselskapene som ikke engang har norske AS’er?

- De vil bli pliktige til å rapportere dette til Medietilsynet og når dette blir norsk lov så må vi jo forutsette at de følger loven og oppgir dette til myndighetene, sier Sjaastad.

- Det er gått med seks kulturministere og ti år. Hvor mye penger har norsk TV-industri gått glipp av her?

- Et konservativt anslag vil være over en milliard kroner, sier Sjaastad.

- Tror du det blir flere jobber av denne nye lovendringen?

- Jeg håper jo det. Men enda viktigere er at det blir mer stabilitet. Noe av problemet i denne bransjen er jo ustabiliteten og mangelen på forutsigbarhet. Vi trenger derfor å få med oss disse aktørene inn i det spleiselaget som norsk film- og TV-bransje bygger på og som består av både offentlige penger og private penger.  Hele økosystemet er avhengig av en risikodeling her og da må også de globale spillere være med på å spleise på produksjonskostnadene. Så jeg sier bare velkommen til den norske film- og TV-familien, sier Sjaastad. 

Alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet stemte for det nye vedtaket.