De siste årene har papiravisene økt kraftig i pris og ligget godt over nivået på konsumprisindeksen, samtidig som flere og flere aviser velger å gå ned på antall papirutgivelser for å holde papirproduktene sine lønnsomme. Kampanje har i den anledning undersøkt prisutviklingen for såkalte komplettabonnement, som inkluderer både papiravis og digital utgave. Her er trenden tydelig og den viser en kraftig prisøkning blant de norske mediehusene de siste to årene.
I snitt har prisene vokst med over 20 prosent eller rett over 100 kroner fra 2022 til 2024. Her har Bergensavisen hatt det friskste prispåslaget med nesten 40 prosent, mens abonnementsprisen på næringslivsavisene nå ligger på 800-900 kroner i måneden (se tabell lenger ned i saken).
- Man ser en voldsom prisvekst over tid, noe som også forklarer hvorfor norske aviser har opprettholdt abonnementsinntektene knyttet til papir i stor grad, sier medieforsker ved SNF/NHH, Tellef S. Raabe, til Kampanje.
Raabe har fulgt utviklingen i det norske mediemarkedet tett de siste årene, og forsvarte nylig sin avhandling «The Norwegian Newspaper Industry in the Digital Age». Han forteller at prisene på avisabonnement med et papirprodukt i bunn har skutt fart de siste årene. I Raabes avhandling har han blant annet gjort egne analyser av Medietilsynets økonomidata fra år 2000 til 2022.
- Her finner jeg at inflasjonsjusterte inntekter fra papirabonnement ble redusert med 21 prosent. I samme periode falt papiropplaget med 65 prosent. Så hvordan forklarer man at inntektene holder seg forholdsvis godt i en tid der opplaget faller? Svaret på det er økte priser, sier Raabe.
Ferske tall, som kom onsdag morgen, viser at konsumprisindeksen økte med 12 prosent fra 2022-2024 samtidig som papiravisene i snitt har økt med 20 prosent. Prisveksten for 2023 endte på 4,8 prosent.
Les også: Opplagssmell for Avis-Norge: - Første gang på veldig lenge