Christine forteller at veien til programlederjobben startet med DJ-ing sammen med Silje Borgan. I 2009 startet Dancke og Borgan DJ-duoen Hoetell. Det sikret dem i 2010 eget program på P3. Året etter ble Dancke programleder for «Popsalongen» på P3, og i 2013 fikk hun sitt eget program – «Christine».

- Jeg jobbet også en periode som bookingansvarlig på Blå i Oslo, før jeg var så heldig å få bruke hver dag på radio. Alt henger på sett og vis sammen, og det har aldri vært noen tvil om at musikk må være en del av min arbeidshverdag.

- Er jobben eller jobbene en slags livsstil for deg?

- Ja, definitivt. Jeg tenker alltid på jobb, grubler alltid på ideer om radio, internett, klubbkvelder eller andre ting, og jeg liker veldig godt å ha det sånn.

Hennes beste tips til alle med en programlederdrøm i magen, er følgende:

- Jobb hardt, ta initiativ. Ta kontakt med steder du vil jobbe, leverer piloter, arbeidsprøver og lignende, ikke gi opp - jeg søkte på jobb i P3 sikkert 7 ganger før jeg overhodet fikk et intervju. Eventuelt drit i institusjonene og lag din egen podcast eller ditt eget program og spre over internett. 

Den harde skolen: Emma Clare Gabrielsen er programleder for dokumentarserien «Innafor» på NRK. - Jeg ender vel opp med å bli en av de som skriver at de har «Studert ved Livets Harde Skole» på Facebook, sier hun. Foto: Eivor Eriksen

For å få jobben som programleder måtte Emma Clare sende en haug av snaps til NRK. Rekrutteringsprosessen til var så spesiell at Kampanje skrev om den – flere ganger.

Les mer her: NRK vil ha jobbsøknaden på Snapchat 

Les mer her: Snapchat-krav sprengte søknadsrekord

Les mer her: Danket ut 300 søkere - fikk NRK-jobb på Snapchat

Som 16-åring startet Emma Clare på dramalinja på Hartvig Nissen med ambisjoner om å bli skuespiller.

- Å bli skuespiller var planen helt til jeg innså at jeg ikke eide talent. Jeg startet som redaksjonsassistent i Natt&Dag sommeren etter siste eksamen på videregående, der jeg tjente 3.000 kroner i måneden. Siden jeg alltid har vært interessert i, og nysgjerrig på, mennesker, bestemte jeg meg for å ta noen emner i sosial- og personlighetspsykologi på Blindern. Der holdt jeg ut i to uker, før redaksjonsassistentjobben i Natt&Dag ble fulltid i stedet for deltid.

Emma prøvde seg på universitet igjen året etter, denne gangen på et studie i idéhistorie, men sluttet igjen – denne gangen etter bare én uke.

- Det var mye morsommere å være ute i verden og møte folk som journalist enn å sitte på lesesalen. Og slik har det bare fortsatt. Jeg ender vel opp med å bli en av de som skriver at de har «Studert ved Livets Harde Skole» på Facebook…

Emma forteller at tidligere sjefredaktør i Natt&Dag, Christian Forsberg, tok henne under vingene med en gang.

- Han oppmuntret og pushet meg til å gå ut og intervjue folk og skrive så mye som mulig, da han tror på «learning by doing» -metoden. Det er jeg evig takknemlig for. Det var selvfølgelig utrolig gøy, og jeg fant fort ut at det var journalistikk jeg ville holde på med, spesielt da jeg begynte å jobbe med feature. Jeg føler på mange måter at jeg «vokste opp» der (i Natt&Dag, red anm.), og er fortsatt veldig emosjonelt knytta til avisen.

- Skrev Rune Rudberg-petit 
Hun begynte senere å frilanse for mannebladet Alfa, Klassekampen og Dagbladet i tillegg til Natt&Dag.

- En kveld endte jeg på teater med redaksjonssjefen i DN Lørdag. Hun spurte meg om jeg ville prøve å skrive noen «Slik lever vi nå» -tekster. Jeg sa ja, og skrev en ellevill petit om Rune Rudbergs håndtering av dildoskandalen som et slags «forsvar for skamløsheten». Den kom overhodet ikke på trykk. Senere fikk jeg heldigvis sjansen til å skrive et intervju, så ble det en reportasje om Karpe Diem, og deretter fikk jeg tilbud om vikariat i D2.

Etter to måneder som vikar skulle DN ansette tre nye featurejournalister. Emma ble bedt om å komme på intervju, og fikk jobben.

- Jeg fikk gjøre så mye gøy de årene jeg jobbet for DN. Reiste jorda rundt, og fikk jobbe med store dokumentarer over lang tid, og lærte kjempemye om journalistikk. Det var forferdelig trist å si opp da jeg skulle begynne i NRK. Men utrolig gøy med ny jobb. Jeg var veldig sulten på å bevege meg videre inn i et nytt medium.

I januar hadde Emma sin første dag på jobb i NRK. Hun er nemlig programleder for «Innafor», en ny undersøkende dokumentarserie rettet mot unge mennesker. Serien har premiere til høsten. For å få jobben måtte Emma gjennom flere intervjurunder, i tillegg til å sende snaps til NRK. I stillingsutlysningen ba NRK om at søkere «sender oss snaps der du viser at du kommer inn i og kommuniserer med miljøer du normalt ikke er en del av». Ifølge NRK danket Emma ut 300 andre søkere.

- Hva er det beste valget du har tatt hittil karrieremessig?

- Valgt å være uredd.

- Hva er ditt beste tips til nyutdannede på jobbjakt?

- Ha mange ideer. Les boka «Oppskriften - hvordan komme seg opp og frem» av tidligere Dagbladet-journalist Magnus Rønningen. Seriøst.

Frida Marie Grande, er student og deltidsansatt i Trigger. Hun ble tidlig klar over at hun ville jobbe i mediebransjen. Foto: Eivor Eriksen.

Frida Marie Grande kapret drømmejobben allerede ett før hun var ferdig med bachelorgraden.

- I løpet av det siste året jeg gikk på videregående, og etter et år på folkehøyskole, ble jeg sikker på at jeg ønsket å jobbe i mediebransjen. På dette tidspunktet var det først og fremst snakk om å jobbe som fotograf, eller eventuelt journalist. Jeg var til og med innom tanken å bli krigsfotograf - enda godt at jeg la fra meg den idéen.

Frida fikk prøve seg som både journalist og fotograf, men innså raskt at det er tøff kamp om jobbene i bransjen.

- Jeg begynte å se litt på andre alternativer, og med det havnet jeg på Høyskolen Kristiania, og studiet PR og samfunnspåvirkning. Det ble en slags gyllen middelvei, og etter kort tid skjønte jeg at fagfeltet var midt i blinken for meg.

- Jeg har vært uredd
Frida har brukt studietiden godt. I tillegg til å fordype seg i pensum, har hun brukt mye tid på å engasjere seg i fagfeltet sitt. Hun har fulgt med på bransjedebatter, sendt inn kronikker til flere medier, og deltatt på konferanser. I tillegg har hun jobbet deltid som journalist i Kampanje.

- Å holde seg oppdatert på hva som beveger seg i bransjen her og nå, er minst like viktig som å lese pensum. Det er det ingen tvil om. Medie- og kommunikasjonsbransjen endrer seg vanvittig fort, og da gjelder det å følge med. De gode, gamle teoriene vi lærer på skolen er en viktig grunnmur, men for virkelig å forstå faget i sin helhet bør man ha oversikt over diskusjonene som pågår fra uke til uke.

Frida syns det er vanskelig å peke på akkurat hva hun har gjort som har ført til at hun er i den situasjonen hun er, men mener et viktig stikkord er at hun har vært sulten.

- Jeg antar at det er noe omgivelsene rundt meg har fanget opp, både forelesere og andre jeg har møtt på min vei. Mulighetene jeg har fått i løpet av mine år som student har egentlig overrasket meg. Det er flere ganger jeg har fått en forespørsel og tenkt at noen må ha misforstått. Er det virkelig meg de vil ha, liksom? Men det springer vel kanskje ut av at jeg har vært uredd og sagt meningene mine relativt ufiltrert. Det får mange med seg fordi det er få som gjør det. 

- Hva er ditt beste tips til studenter som drømmer om en karriere innenfor bransjen?

- Gi litt faen i janteloven. Jeg syns det er skikkelig trist at så mange tenker at de ikke har noe å komme med. Selvfølgelig har de det! Det største hinderet er å ikke ha tro på seg selv og egen kompetanse. Ingen forventer at du er ekspert på alle områder innen PR når du er nyutdanna og skal inn i kommunikasjonsbransjen.

Grande sier at det beste valget hun har tatt, karrieremessig, hittil var å flytte til Valdres for å jobbe som journalist to somre på rad.

- Ikke skjønte jeg hva folk sa eller hva de snakket om, og ikke hadde jeg jobbet noe særlig som journalist før. Utgangspunktet mitt for å gjøre en god jobb i Avisa Valdres var rett og slett minimal. Men som kjent så får man til det man vil, om man bare prøver hardt nok. Derfor er denne erfaringen så fin å ha med seg. Jeg vet at det å hoppe ut i utfordringer, selvom det er vanvittig skummelt og man ofte føler seg som en idiot, er veldig verdifullt. Man kommer som regel godt ut av det, og man lærer ikke minst mye på veien.

- Vær nysgjerrig
Karl Philip Lund underviser på Westerdals og på Høyskolen Kristiania, og er opptatt av å oppmuntre studentene til å være nysgjerrige, skrive gode notater og dele sine refleksjoner på nett gjennom egne blogger og dele med andre via sosiale medier.

- Det mest nyttige studenter kan gjøre er å være nysgjerrige. Den største konkurransefordelen en person kan ha er evnen til å lære og raskt omdanne kunnskapen til handling, sier Lund.

Han anbefaler studentene «å ha en relevant jobb eller et internship mens man studerer».

- Da kan man raskt kan omdanne kunnskap til handling. En annen måte å skille seg ut på er ved å bli skikkelig god på noe, og deretter dele kunnskapen på sin personlige blogg.

Han utdyper:

- Nysgjerrige og lærevillige studenter kan raskt bli anerkjente eksperter i studietiden ved å gå i dybden på temaer de er interessert i. Dette gjelder i alle fagretninger. Veien fra klasserommet til bransjen kan være kort for studenter som jobber hardt, er nysgjerrige og har evnen til å omdanne kunnskap til handling raskt!

- Sats på blogging
Som eksempler på studenter som har blogget og lykkes, trekker Lund frem at studenter har opplevd  å få flere jobbtilbud før studieslutt på grunn av aktivitet på blogg og sosiale medier.

- Folk flest tror at blogging handler om unge jenter som skriver om sminke, parfyme og kropp på bloggene sine. Istedenfor å trekke på smilebåndet når man hører ordet blogg, bør bedrifter og aviser lære av bloggerne. Hvordan kan én person tiltrekke seg så mange lesere på så kort tid? Det er en tankevekker at mange bloggere har hundre ganger så mange lesere som mange lokalaviser som ofte har flere titalls ansatte, sier han.

Han er overbevist om at rosabloggere «bare er starten på en revolusjon der enkeltpersoner begynner å dele kunnskap på personlige plattformer.»

- Hvis alle som kan mye om et tema begynner å publisere selv slik at kunnskapen blir lettere tilgjengelig for verden, så blir verden et litt bedre sted, sier han.