Schibsted har det siste året investert tungt i nye underholdningskonsepter der blant annet podkastsatsingen Podme er rullet ut i Norge, Sverige og Finland og det gikk sjokkbølger gjennom podkastmarkedet da mediekonsernet kapret landets to mest populære podkaster, NRK-suksessene «Radioresepsjonen» og «Friminutt», til den nye storsatsingen Podme. Siden har også stjernekomiker Harald Eia kommet inn i stallen til Podme.

Schibsted-sjefen vil være konkret på tall, men av kostnadsveksten på 135 millioner kroner i fjerdekvartal er en stor del knyttet til nye innholdssatsinger.

- Vi gir ikke ut tall på dette, men jeg kan strekke meg til å si at det er brorparten, sier Skogen Lund.

Etter det Kampanje har grunn til å tro vil det tilsi at 50-60 millioner kroner kan være knyttet til nye innholdskonsepter, mens en tilsvarende regneøvelse for tredje kvarlta ville gitt investeringer i innhold på 40-50 millioner kroner. Dermed kan Schibsted fort ha brukt over 100 millioner på TV-programmer og podkastsastingen i løpet av andre halvår i fjor, viser anslag Kampanje har gjort.

Hva digitale abonnement gjelder så har Schibsted i dag passert 1,1 millioner digitale abonnenter og Kristin Skogen Lund kunne også på dagens resultatpresentasjon avsløre at antallet podkastabonnenter i Norge, Sverige og Finland hadde lagt på seg med 30.000 kunder i fjerdekvartal.

Til Kampanje sier Skogen Lund at ytterligere abonnenter har kommet til i løpet av 2022 slik at det nye abonnementstallet på Podme nå er på 140.000 kunder. Det gir naturlig nok økte digitale abonnementsinntekter i kvartalet på 20 prosent eller 45 millioner kroner, totalt 728 millioner kroner i fjerde kvartal. 

- Vi er veldig fornøyde med utviklingen på dette området, sa Skogen Lund på resultatpresentasjonen.

Samtidig er det tydelig at det er på VG og Aftenbladet det største potensiale for vekst på kunder ligger. Schibsted har lenge snakket om hvordan TV-programmer som «Ikke lov å le på hytta» er med å konvertere gratis-seere til abonnenter samt at selskapet ser på en rekke muligheter rundt underholdning og sport både knytte til lyd og video for på den måten drive veksten fremover.

VG har i dag med sin Pluss-tjeneste nesten 260.000 abonnenter. Dermed er VG Pluss og Aftenposten ganske så jevnstore på abonnement. Aftenposten har etter det Kampanje kjenner til også rundt 260.000 abonnement løpende, men her andelen digitale lavere og tallet skal ligge på rundt 140.000 abonnenter. Nye oppdaterte opplagstall kommer her i midten av mars.

I fjerdekvartalstallene til Schibsted var det for abonnementsavisene ganske flatt og sågar en nedgang på 11 millioner kroner i omsetning, mest på grunn av valutasvingninger, til 850 millioner kroner.

- Begynner det å flate ut for abonnementsavisene på inntektssiden?

- Det er fortsatt vekst og vi har til og med bremset opp papirfallet og det hjelper. Jeg skal ikke si det er en vekstnæring, men fallet roer seg, også har vi en høyere gjennomsnittlig inntekt per abonnement i abonnementsavisene. Men jeg skal ikke legge skjul på at det ligger et ganske stort potensial andre steder. VG har et enormt volum hvor det er mulig å knytte et større abonnementstall til den trafikken og det er en grunn til at vi begynner å investere i nye produkter som Podme. Vi ser at abonnementsveksten må komme andre steder, sier

- VG har flere knapper å trykke på for å få flere abonnenter?

- Ja, de har en større volumbase. Samtidig har abonnementsavisene det fortrinn at de er tradisjonelle abonnementsprodukter, det er produkter folk forbinder med abonnement, sier hun.  

Schibsted måtte også ta en stor milliardsmell på sine aksjer i Adevinta i fjerdekvartal i fjor. Det senket overskuddet før skatt til nesten 20 milliarder kroner i minus for å reflektere aksjekursen per slutten av fjoråret. Det internasjonale rubrikkselskapet, som ble skilt ut av mediekonsernet for noen år siden, har stupt på børsen og falt med over 40 prosent det siste halvåret.

På resultatpresentasjonen til Schibsted kunne konsernsjefen Kristin Skogen Lund fortelle at Adevinta er en sektor som i dagens aksjemarked er «out of favour» eller en sektor som ikke lenger får like mye positiv oppmerksomhet fra investorene. At nedskrivingen på 20 milliarder kroner kommer inn i bøkene nå, er ifølge Skogen Lund noe mediekonsernet må foreta seg.

- Det er regnskapsreglene som forsaker dette. Kursen hadde falt utenfor en bunn den 31. desember, og da er ikke dette noe vi kan velge. Det er noe vi må gjøre. Tilsvarende hadde vi en papirgevinst tidligere i 2021, sier Skogen Lund.