– Kan det hende at bedriftene tenker at de fremstår som viktigere eller mer internasjonale hvis de bruker engelsk?

– Det kan hende, men det er i så fall utrolig synd. Det er ille hvis man må bruke engelsk for å fremstå som så viktig som man selv synes at man er. Det er få ting som blir kulere av å være på engelsk. Hvis det er sånn at man pynter seg med lånte fjær for å fremstå som mer attraktiv, så kan man nok heller ende opp med å fremstå som litt latterlig. Det er noe å tenke på hvis man ønsker å fremstå som en seriøs, attraktiv og innbydende virksomhet.

Språkdirektøren mener trenden med engelske stillingstitler er uheldig på minst to måter.

– Vi mister en del av fagordforådet vårt. Det andre er signalene det sender ut. Hvis en konsekvent bruker engelsk på områder der det finnes gode norske ord, så utrykker man at engelsk er bedre enn norsk. Det er uheldig for statusen til norsk språk, sier hun.

– Det er heller ikke slik at engelsk gir bedriftene muligheten til å uttrykke seg mer presist, legger hun til.

Debatten om engelske titler har også rast innenfor akademia de siste årene, ettet at navn som OsloMet, Innlandet Science Park og Oslo Science City dukket opp. 

– Er det er like «farlig» at norsk språk erstattes av engelsk innenfor PR, reklame og media som innenfor akademia?

– Ja. Det er en sektor med høy status, og det er en sektor med mange kunder i butikken. Kundene snakker i stor grad norsk, og vi vet at folk vil betjenes på norsk i Norge. Å bruke norsk språk er ikke bare en kulturpolitisk handling, det handler også om å gi kundene det de vil ha, avslutter Wetås.  

Christine Calvert driver firmaet Tekstdoktor og holder kurs og foredrag om skriving og kommunikasjon. I likhet med Wetås har Calvert registert utstrakt bruk av engelske titler i norske bedrifter innenfor PR, kommunikasjon og medier. 

Hun er enig med Wetås i at noen av titlene kan fremstå som litt latterlige. 

- Min favoritt er Chief of Customer Delight, som en person i Norge hadde for noen år siden. Jeg fant flere titler på LinkedIn nå som er ufrivillig morsomme og som jeg gjerne skulle skrevet noe om. Men jeg har ikke lyst å drite ut enkeltpersoner i Kampanje med søkbare eksempler på teite titler, selv om det er fristende. 

- Har du noen råd eller oppfordringer til norske bedrifter med tanke på stillingstitler og språk?  

- Jeg forundres stadig over at oppegående kommunikasjonsmennesker velger å kommunisere på halvdårlig engelsk, både i sosiale medier og på nettsider, istedenfor å velge norsk. Det blir så upersonlig, så krøkkete og famlete. Jeg trekker alltid et lettelsens sukk når jeg ser profilerte norske markedsførere bytte tilbake til norsk etter noen år med knot på engelsk. Og hvorfor i huleste skriver folk om seg selv på engelsk under About på LinkedIn? Vil alle headhuntes til USA? Dette er bare tull, avslutter hun.

I disse dager søker VG en «Digital Marketing Specialist» som skal rapportere til «Head of Acquisition» i VG.

VG har også utlyst to stillinger som heter «Audio Engineer» og «Support Engineer», som blir en del av «VG Product&Techs TV Ops team». Søkere kan kontakte «Technical Operations Manager» og «Head of Operations» med eventuelle spørsmål. 

- Hvorfor har disse stillingene og avdelingen engelske titler? Kunne titlene vært norske? 

– De tre stillingene som trekkes frem her, skal ansettes i Schibsted og ikke i VG, men i roller som jobber med VGs produkter. Konsernspråket i Schibsted er engelsk. I de miljøene vi ønsker å rekruttere fra så er det utstrakt bruk av stillingstitler på engelsk og til en av de aktuelle rollene rekrutterer vi også utenfor Norge. Da er det mer hensiktsmessig å ha stillingstitler som blir forstått og treffer riktig hos de kandidatene som kan være aktuelle å rekruttere til stillingene, skriver Andreas Arnseth, leder for HR og administrasjon i VG i en epost til Kampanje. 

– Er arbeidsspråket i denne avdelingen i VG engelsk? 

– Dette er som nevnt miljøer i Schibsted og konsernspråket i Schibsted er engelsk, skriver Arnseth.

Han skriver også at en rask gjennomgang av alle stillingstitler i VG og VGTV viser at 1,3 prosent av stillingstitlene er engelske.

Les også: - Stammespråk må vike for klart språk og kreativ, god kommunikasjon

Mette Krogsrud, som har tittelen EVP& Chief People & Corporate Affairs Officer i Schibsted, skriver til Kampanje at hun forstår hva Wetås mener, men at det ikke slik at de opplever at engelske titler er «kulere» enn eksempelvis norske.

- Engelsk er konsernspråket vårt, kandidater i våre markeder er vant til å forholde seg til engelske stillingsbeskrivelser og mange av våre ansatte i Norge er engelsktalende, skriver hun.

- Av og til er det også slik at de engelske titlene ikke helt uten videre lar seg oversette. Mitt eget «Corporate Affairs» har for eksempel ingen umiddelbar god og direkte oversettelse til norsk. Likevel - der det gir mening og man har en naturlig og velfungerende oversatt tittel på lokalt språk, er det selvsagt helt fint å bruke det, skriver Krogsrud.

Kampanje har spurt tekstdoktor Calvert om en god oversettelse på «Corporate Affairs». Hun mener «ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt» muligens kan være en god erstatning.

Wetås i Språkrådet sier at det er vanskelig å foreslå en oversettelse av «EVP& Chief People & Corporate Affairs Officer» på sparket. 

 - Men hun må vel ha en formening om hva stillingen hennes går ut på? Det er ingen ting som er uoversettelig, men det er en forutsetning at fagmiljøene, som jo må vite hvilket innhold de ønsker å uttrykke, kommer med forslag. Språkrådet kan veilede og samordne i terminologiske spørsmål, avslutter hun.