Det siste året har flere medieus gått løs på omfattende kostnadskutt og nedskjæringer. Frilansjournalistene merker endringene og de usikre tidene på kroppen. 

- Det ene er at det har vært et dårlig år for annonser for mange medier, og det har vært mye usikkerhet rundt det. Det andre er pressestøtten. Jeg leverer saker til en god del aviser som får pressestøtte, og det er også usikkerhet rundt det, da redaksjonene ikke vet hvor mye penger de får før sent på året.   

For å få endene til å møtes har Sæbø lagt om til mer foredrag og undervisning i løpet av året.

- For fotografene er det enklere å ta noen bryllup innimellom. Men vi som jobber som journalister, vi kan ikke ta tekstforfatteroppdrag, men foredrag og undervisning er helt klart en inntektskilde. 

Hun forteller at sist hun tilbød saker var i oktober. Da fikk hun solgt rundt halvparten av sakene til den prisen hun ville ha. 

- Det er en avveining for oss hvor mye tid og krefter vi skal bruke på å mase og tilpasse oss og skrive om, alt dette er arbeidstid vi ikke får betalt for. Og når man føler det butter litt på det i redaksjonene, og at det ikke er noe voldsom stor entusiasme, blir det mer arbeid enn det betaler seg, så da forsøker man å finne andre ting å gjøre.

- Hvordan er utsiktene for en frilansjournalist nå som det kuttes såpass mye over hele linja?

 - Jeg er ikke optimistisk på kort sikt. Den bølgedalen som mediene nå ser ut til å være i, den kommer nok til å fortsette en stund. Men jeg har holdt på med dette lenge, så jeg vet at det snur.

Sæbø tror at det på et tidspunkt vil bli tynnet ut i redaksjonene.

- Og da er det behov for frilansere igjen. Inntil da så er det tida for å jobbe med fordyping, jobbe med lengre prosjekt og sitte litt på gjerdet.  

Les også: Nå løper fristen ut - disse TV 2-profilene slutter i kanalen

Flere frilansjournalister Kampanje har snakket med forteller at 2023 har vært et tøft år med mye oppdragstørke, men de ønsker ikke å stå frem med navn, i frykt for å miste fremtidige oppdrag. 

NJ frilans-leder Audun Hasvik skriver under på at det er vanskelig å få jobber, men peker på at det er naturlig med tanke på alle nedskjæringene som skjer i hele mediebransjen.

- Det som er viktig er at redaksjonene ikke skal skjære ned på å betale mindre til frilansere. Her er jeg veldig enig med Maren Sæbø, vi skal ikke berge medieøkonomien ved å få halv betaling. 

Hasvik synes det er trist dersom bransjen mister en kapasitet som Maren Sæbø. 

- Det er trasig at vi har fått en strammere økonomi, og at bransjen ikke klarer å utnytte slike sterke ressurser. Men, når det ikke er jobber å få, så må man gjøre det hun må gjøre, som å ta på seg foredragsoppdrag for å få livet til å gå opp økonomisk. Men jeg skal slåss kampen for at hun kan være journalist, understreker han.

Hasvik tror i likhet med Sæbø at trenden med oppdragstørke etter hvert vil snu. 

- Jeg tror medieeierne kommer til å budsjettere slik at de må ta inn mer frilansstoff. Du kan ikke presse mer ut av fast ansatte enn det de allerede gjør, de fleste faste journalister har en ganske heftig arbeidsdag.

Hasvik peker på at det er en av årsakene til at frilansere svarer at de er lykkeligere enn faste ansatte.

- Vi har større frihet, ikke bare til å velge hvem eller hvor mange oppdrag vi tar på oss, men det er også lettere for meg å være pappa når ungene er syke, enn om man er fast ansatt. Da må noen andre jobbe dobbelt. Så her er vi nok i en særstilling, men hvis produksjonen stopper opp, så vil bruken av frilansere være på samme nivå som «normalt».

Selv om det er dårligere tidere akkurat nå, opplever NJ Frilans en økning i medlemstallene.

- Jeg tror det er fordi NJ Frilans har jobbet så målbevisst med å få på plass levelige forhold for frilansere. Vi har hatt mye fokus på levekårene i bred forstand. Alt fra honorar, arbeidsvilkår, kampen for sosiale rettigheter, trygdelovgivning og sette av til pensjon med mer. 

Les mer: Lanserer minstesatser for frilansere: - Notorisk underbetalt