INNSIKT

Ingen bråhast:

Konserndirektør for finans i Amedia, Gisle Torheim, forteller at deres investeringer i nyetableringer også må sees i lys av verdiene de skaper for øvrige aviser og partnere i konsernet. - Vi investerer med evigheten som perspektiv, sier han.

Avisinvestor må vente på overskuddene: - Pressestøtten er avgjørende for at vi tar risikoen

Etter flere år med store tap sier Amedias finansdirektør at mediekonsernet ikke har hastverk med å komme i pluss.  - Vi har tatt høyde for at tidene kan bli mer krevende, sier han.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Onsdag denne uken kunne Kampanje fortelle at det de siste fem årene har blitt investert nær 300 millioner kroner i nye nisje- og lokalavisprosjekter i Norge, og mange av de kom til i begynnelsen av tiårsskiftet da flere mediehus opplevde gode resultater. Det har ført til en rekord i antall aviser i Norge, og flere av satsingene er det også danske medieinvestorer som står bak.

Les også: Investerer hundrevis av millioner i nye nettaviser: - Aldri vært så mange i Norge

- Det har blitt investert svært mye de siste årene, og jeg vil også trekke frem E24 hvor det har blitt investert mye penger i samme periode. Det har aldri vært så mange aviser i Norge som i dag. Eierne har vært villige til å tape penger over flere år, og dermed åpenbart hatt lavere krav til avkastning, sier medieforsker Tellef Raabe til Kampanje.

Blant konsernene som har investert tyngst finner man Amedia, som skal ha spyttet inn oppunder 150 millioner kroner i de tre satsingene Avisa Oslo, Mediehuset Nidaros og det siste tilskuddet, KRS, som gikk på lufta i fjor sommer.

- Det koster å etablere nye aviser, det har det gjort i 200 år. Amedia, som alle andre selskaper, må gjøre nødvendige tilpasninger i driften ut fra markedsforhold og andre omstendigheter. Vi har imidlertid klare forventninger om fortsatt vekst i alle de nyetablerte avisene i årene som kommer - for når vi har etablert oss i Trondheim, Oslo og Kristiansand er det fordi vi skal bli værende der, sier finansdirektør i Amedia, Gisle Torheim.

Les også: Millionene renner ut for Avisa Oslo - ny sjef varsler hardere kamp mot Aftenposten

- Pressestøtten er avgjørende

Torheim påpeker også at pressestøtten har vært avgjørende for at de har vært villig til å ta risikoen med å etablere nye posisjoner. TIlsammen mottok Mediehuset Nidaros og Avisa Oslo 15,7 millioner kroner i statsstøtte i 2023.

- Pressestøtten til nr. 2-avisene i disse byene er av de avgjørende forutsetningene for at vi som utgiver kan ta denne risikoen med å etablere nye posisjoner, som bidrar til økt lokal aviskonkurranse og mediemangfold. 

På spørsmål om det vil søkes støtte for KRS, svarer Torheim at det er opp til hver enkelt avis å avgjøre.

- Hvor stor livline har Amedia for å holde nyetableringer flytende? Kan flere av satsingene deres gå enda fem nye år med underskudd?

- Vi investerer med evigheten som perspektiv og har et realistisk syn på hva som kreves for å bygge opp helt nye aviser. Når vi ser på lønnsomheten til de nyetablerte avisene er det to forhold vi ser på: Hvordan avisene som sådan gjør det, og hvilken effekt avisene spiller for fellesskapet, sier Torheim.

Han mener de nye satsingene gir konsernet og partnere betydelige synergieffekter som ikke kommer til syne i de enkeltes regnskaper og trekker frem at Avisa Oslo er den nest mest leste avisen i Amedia med samleabonnementet deres, +Alt. 

- I tillegg bidrar AO til å betale sin del av felleskostnadene. Og da ser regnestykket annerledes ut enn når man vurderer hvert regnskap for seg. Våre investeringer må også forstås i den rammen.

- Så det er ikke nødvendig for de å gå i null eller har man satt en tidshorisont for break even her?

- Over tid er det en forutsetning for god redaksjonell utvikling at det ligger en trygg og sunn drift i bunn. Derfor gjøres det løpende nødvendige tilpasninger i driften ut fra geografiske markedsforhold og andre omstendigheter. Vi har imidlertid ingen deadline for når disse nyetablerte avisene skal gå break even - våre posisjoner er kommet for å bli.
Tror oppstartene får tid:

- Fokus på lønnsomhet i de allerede etablerte merkevarene vil nok ikke bli virkelig pressende før om et par år, siden de største konsernenes egenkapital er nokså god, sier medieforsker ved SNL/NHH, Tellef Raabe, til Kampanje

Tror investeringsviljen settes på vent

Da Kampanje intervjuet medieforsker Tellef Raabe, trakk han frem to viktige momenter som har bidratt til den store boomen av nysatsinger på mediemarkedet: Flesteparten av satsingene har kommet til etter flere gode medieår med positive resultater for mange norske avishus i årene 2018 til 2021.

På toppen av dette har den digitale utviklingen og modenheten i det norske mediemarkedet gjort det langt enklere å starte avis i disse dager, særlig innnenfor konsernstrukturer. 

- Var man litt vel investeringsoptimistiske etter sterke medieår i perioden 2018 til 2021?

- Vi skulle gjerne sett en bedre makroøkonomisk utvikling i Norge der både annonse- og abonnementsmarkedet var enda sterkere. Samtidig har vi tatt høyde for at tidene også kan bli mer krevende. Vi opprettet jo KRS så sent som i fjor sommer, og de har fått en veldig sterk start, svarer Torheim.

Tellef Raabe ønsker ikke være spåmann, men han tror investeringslysten i oppstarter tar seg en pause frem til rentene går ned. Han holder derimot døren åpen for at det kan komme mer fra Amedia i de kommende årene:

- Jeg ville ikke blitt overrasket om det kommer flere små nyetableringer på de «hvite flekkene» i Amedia-kartet, samt flere digitale nisjeaviser i B2B-segmentet. Fokus på lønnsomhet i de allerede etablerte merkevarene vil nok ikke bli virkelig pressende før om et par år, siden de største konsernenes egenkapital er nokså god, sier han til Kampanje.

Les også

Avisinvestor må vente på overskuddene: - Pressestøtten er avgjørende for at vi tar risikoen