Hans Geelmuyden fnyser bort spørsmål om kebabnorsk-kommentaren, påstår at den var ment for å skape debatt, og avslutter kjekt og greit med å si «send in the clowns». Altså alle (det er umulig å tolke det annerledes), inkludert mange av hans egne oppdragsgivere og ansatte, som mener at vi trenger et intelligent og verdig fokus på inkludering og mangfold i det norske samfunnet, ikke polariserende, nedsettende og tankeløse holdninger, ytringer og kommentarer. Og hvis grunnverdi er at det går an å ha ulike meninger og ytre disse, men at det i selve sakens natur, siden vi snakker om menneskeverd og respekt for andre individer og deres følelser, erfaringer og opplevelser, handler om benytte ord og gjerninger som viser at man forstår nettopp dette.

Det ville være et hån mot musikken, å kalle Geelmuydens «kebabnorsk»-utsagn for umusikalsk.

Og når han med sin over 30 år lange erfaring ivrer etter å stadfeste sin posisjon som uredd, tough motherfucker, får sjansen til å tenke seg litt om og muligens, om ikke annet, nyansere seg litt, velge andre ord, men smeller til med ‘skape debatt, nå svartner det sikkert for dem, send in the clowns’, så klarer engang ikke ti elefanter i Glassmagasinet å matche dette.

Dyktige Yousef Musavi tar i Kampanje i dag tar sin gamle sjef i forsvar, og gir ham rett i at «man ikke kan ha en dårlig beherskelse av norsk i en bransje som tross alt lever av å kommunisere på norsk.» Poenget er vel ikke først og fremst at noen er uenige i dette, men måten dette formules på av Geelmuyden oser av fordommer, stigmatisering og holdninger som gir gåsehud feil vei.

Det syder med hoderystende innlegg i kommentarfelter, spesielt hos Neue-sjef Behnam Farazollahi, som modig og balansert har tatt hovedstøyten de siste dagene. Mye sies der som jeg ikke trenger å gjenta.

Det går jo an å håpe at noe av dette når inn til den empatiske og medmennesklige delen av Geelmuyden, men det er jo naturlig å tvile, og tenke at det trengs litt velmenende assistanse.

Så selv om GK har sin egen Krisetelefon, som for en annen oppdragsgiver muligens ville blitt benyttet hvis en toppleder der kom i skade for å tabbe seg ut på lignende måte, så drister jeg meg til å komme med noen råd her, og har skrevet et utkast til fri benyttelse: 

- Jeg beklager virkelig, overfor ansatte, oppdragsgivere og samfunnet forøvrig, de uttalelsene som har kommet på trykk de siste dagene. Jeg forstår  - eller i alle fall ser at jeg burde ha forstått - at dette har virket støtende og krenkende på mange, spesielt fordi jeg er en svært kjent aktør innen kommunikasjon og krisehåndtering. Derfor legger jeg meg flat og lover at jeg fortsatt skal delta i denne viktige samfunnsdebatten fremover, men formulere mine meninger og standpunkt med respekt, i en medmenneskelig og seriøs tone.

Sånn. Da har jeg sagt det. Og jeg må innrømme at det koster litt, da jeg av natur har noen mekanismer innebygget som gjør at jeg (fortsatt) tenker på hva Geelmuyden, kjente, erfarne Geelmuyden, synes om dette, om at jeg forsøksvis spissformulerer meg for å få frem viktige poenger i en sak der jeg mener at man ikke bør tie stille.

Kanskje forsøker han å spise meg retorisk til frokost? Kanskje synes han at jeg er dum? Eller kanskje han bare synes at jeg er latterlig.

Vel, det er i så fall en mulig konsekvens når man ber om at klovnene blir sendt inn.