I et lengre Facebook-innlegg går Behnam Farazollahi hardt ut mot Geelmuyden.

«Vi, den bittelille gruppen som er minst like mangfoldig som gruppen nordmenn med ikke etnisk bakgrunn, kan altså ikke skrive ordentlig norsk. Og det er altså en av grunnene til at GK ikke har vært så gode til å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn de siste årene (eller noensinne?). For i tillegg til å ha et rart navn, og sannsynligvis en helt annen samfunnsforståelse enn byrået som har tatt eierskapet til å være best på samfunnsforståelse, behersker vi altså ikke det norske språket», skriver han i innlegget som her likt over 280 ganger og med over 80 kommentarer, hvor det store flertallet er enige i kritikken.

Farazollahi avslutter innlegget med følgende replikk:

«Det er bare en ting å si om hele saken, og jeg kan prøve å si det på godt norsk: Walla, bror?»

Overfor Kampanje utdyper han kritikken:

- Jeg blir overrasket over den utrolige generaliseringen av mennesker når han svarer at de med minoritetsbakgrunn ikke kan språket. Hvor henter han dette fra? Det som er trist er at det avdekker en holdning som representerer en struktur, og det er strukturen som må endres, sier Farazollahi.

Han legger til at han ikke har noe personlig imot Geelmuyden.

- Men når sånne svar dukker opp, må man si ifra. Det er et strukturelt problem, og når man ser på mangfoldet i den kreative bransjen i dag, så er det altfor dårlig. Jeg lurer på hvordan GK eller hele den norske kreative bransjen har tenkt å kommunisere til et spekter av brukere uten å ta innover seg det mangfoldige samfunnet vi lever i.

- Er dette en holdning du har møtt mye i bransjen?

- Jeg har heldigvis ikke møtt den i særlig grad. Jeg har jobbet i mange byråer og med veldig mange ulike typer kunder, og har aldri møtt på noen form for rasisme. Det er ikke dermed sagt at det ikke skjer. Men det ligger noe strukturelt bak her som vi må komme til pers for at vi skal få en mer mangfoldig bransje, sånn at den ikke er så blendahvit som den er nå.

Neue Design-sjefen får støtte fra flere bransjekollegaer, deriblant tidligere TV- og reklamesjef i Anti, Aram Zarkoob Vaughan, som skriver følgende i en kommentar på Kampanjes Facebook-side.

«Dette var jo rett og slett flaut fra GK. Fordommer som at de fleste ikke etnisk norske ikke kan norsk er overdrevet og ikke rotet i virkelighet, og det er å snu problemstillingen på hodet. "Det er ikke jeg som hvit mann som er problemet. Det er du som ikke kan godt nok norsk." Nei. Det er du og dine holdninger som er problemet, Hans!»

Også Linn Johnsson, som jobber som planner i reklamebyrået Kitchen, reagerer.

- Fra mitt ståsted, synes jeg det er veldig talende at en leder i vår bransje ikke skjønner at når vi snakker om mangfold, så snakker vi om mennesker med mange forskjellige typer bakgrunn, personlighet og kompetanse. Språkkunskapene vil variere innenfor denne gruppen på lik linje som med resten av befolkningen, sier Johnsson og fortsetter:

- Han generaliserer hele gruppen til én egenskap. Det sier noe om hvordan diskriminering fungerer i praksis. Så synes jeg selv han har et provoserende språkbruk når han snakker om kebabnorsk og populasjon. Dette er ikke en populasjon, det er en del av populasjonen.

- Er du overrasket?

- Ja, jeg ble overrasket over at i hans verden, så er det helt akseptabelt å bruke sånne ord og at dette er en akseptabel mening å ha som leder. Det er langt ut av takten i samfunnet. Ikke minst fordi GK hevder å ha samfunnsforståelse, men han har åpenbart så lite forståelse for samfunnet at han ikke forstår at man ikke bruker sånne uttrykk som leder.

Johnsson er glad ikke alle byrålederne som er intervjuet resonnerer på samme måte.

- Jeg synes Trigger fremstår som fremoverlente her. Man må innrømme at man har en vei å gå og at det må bli bedre. Det er godt nok, for dette blir ikke løst over natten.

Hans Geelmuyden har fått med seg reaksjonene, men ser ingen grunn til å beklage.

- Vi er ikke politisk korrekte i GK, og har dyrket mangfold siden vi ble født i 1989, fordi mangfold er en forutsetning for kreativitet. Vi har lykkes med mangfold på områder som utdanning, erfaring, alder og kjønn, men på etnisitet må vi bli bedre. Så tillot jeg meg å si til Kampanje at etnisk mangfold er litt vanskeligere å få til enn enkelte gir uttrykk for, sier han til Kampanje.

Geelmuyden forteller at de i Geelmuyden Kiese er opptatt av talent og ikke farge.

- Jeg mistror ikke hele kommunikasjons- og reklamebransjen, og jeg mistror ikke bransjens gode intensjoner. Selv har jeg jobbet med denne utfordringen i 30 år, og vet at det er vanskelig å få til mangfold, sier Geelmuyden.

- Du får kritikk for å generalisere en hel gruppe mennesker, hva tenker du om det?

- Slik kritikk er skivebom. Jeg har jobbet med dette i 30 år og vet hva jeg snakker om. Vi har fem etniske hos oss i Oslo, og jeg ønsker meg flere. Det er derfor jeg tar selvkritikk. Vi er mange dyr i vår herres have og vi samler på all slags kommunikasjonstalenter sånn at vi fyller opp Noahs ark. Men en byråkultur er skriftlig og våre folk må, helt uavhengig av farve, skrive og snakke korrekt norsk. Det er en utfordring i forhold til rekruttering av særlig første generasjons innvandrere fra alle land.

- Vi diskuterer mangfold i bransjen, er det det samme som å diskutere språkkompetanse?

- Diskuterer vi ikke etnisk mangfold? I så fall mener jeg det er en sammenheng mellom å ha vært kort tid i landet og å skrive godt norsk?

- Vi snakker også om andregenerasjonsinnvandrere her?

- Ja, og da er rekrutteringen litt lettere.

- Angrer du på at du brukte begrepet kebabnorsk?

- Nei, det sa jeg for å få debatt. Da visste jeg at det ville svartne for enkelte. Send in the clowns!

Les også: Vil inn i «hvit» PR-bransje: - Vet at jeg må jobbe dobbelt så hardt