Det er eksamenstider ved norske utdanningsinstitusjoner. Lesesalene fylles med tåfislukt og litervis med kaffe. Man presser seg gjennom flerfoldige sider av pensum bare for å få best mulig karakter, for å bli best i klassen. For å få den A-en som henger så høyt. I et svakt øyeblikk åpner du Facebook for å se om det er noe som har skjedd og møter Studvest-overskriften «Er du flink nok for oss?».

Geelmuyden.Kiese (GK), kommunikasjonsbyrået over alle kommunikasjonsbyråer, trer inn som en reddende engel, en slags beroligende medisin, for å fortelle deg at det ikke er så vanvittig nøye hvilke karakterer du får. De søker nemlig ikke etter «ubåter som dukker ned på lesesalen klokken 8 om morgenen, for å dukke opp først ved 22-tiden om kvelden». YES, fremtiden min er endret, tenker du. Svein Roger Selle og GK to the rescue!

Selle, partner og viseadministrerende direktør i GK, reagerer sterkt på det han opplever som et karakterpress på NHH, både internt og eksternt. NHH og næringslivsledere har ifølge Selle en stor oppgave foran seg - for å overbevise studentene om at de er på jakt etter andre ting enn lesehester som er villige til å ofre alt for å sikre seg den beste karakteren. Kommentaren hylles på sosiale medier. Folk er brune i munnvikene. Endelig en arbeidsgiver som gir litt beng og kan se forbi bokstaver og karaktersnitt.

For meg fremstår dette som både humbug og pølsevev.

Senest for ett år siden, nærmere bestemt 20. januar 2016, svarer GK-gründer og kommunikasjonsguru Hans Geelmuyden «ja» på om man må ha A i snitt for å jobbe i GK. I GK ansettes «the best and the brightest» og «karakterer og holdninger er veldig viktig». Seks måneder tidligere sier Geelmuyden himself at man minst må ha én mastergrad for å få jobb i GK. Og ikke bare har de mastergrad, men «noen har doktorgrad, deltar i organisasjonsliv eller har redaksjonell erfaring».

«Ikke bare støtter Geelmuyden Kiese opp om karakterpress; dere er simpelthen årsaken til det.»

Om ikke dette bygger opp under det enorme karakterpresset, så vet ikke jeg. Lykke til med å ha A i snitt uten å være en liten ubåt som dukker ned i bøkene på lesesalene, samtidig som du skal prioritere helse, venner og holdninger.

Og vet du hva? Det er helt ok å ha disse kravene, for da forstår jeg hvorfor jeg ikke kom meg videre til første runde da jeg søkte GK som en kjempemotivert bachelorstudent. Ikke hadde jeg A i snitt og ikke var jeg spesielt kreativ (hva nå enn dette betyr). Men vær fuckings ærlige på det, akkurat som Bain, McKinsey og andre selskaper er det. Jeg er enig med Hans, jeg. Karakterer viser at «vedkommende har dokumentert evne til å lære» og det er tross alt en objektiv cut på aktuelle kandidater. Har du ikke A i snitt? Neivel, da må du søke lykken et annet sted. Det er et avslag jeg akseptere.

Hva GK sier og hva GK gjør er to forskjellige ting. Jeg har flere flinke venner som har jobbet eller jobber i GK og som med 100 prosent sikkerhet ikke har A i snitt og heller drikker pils fremfor å sitte på lesesalen. I tillegg syns jeg GK har en kul og annerledes jobbsøkerprosess som iallfall gir illusjonen av at man også må ha andre kvaliteter. Men kan man ikke heller løfte frem disse annerledespersonene, da, istedenfor å mase om at man må ha A i snitt og at man kun ansetter «the best and the brightest» med mer enn én mastergrad?

Til Selles forsvar skal det sies at han ikke er Hans Geelmuyden. Ting kan ha endret seg etter at Selle kom inn. I leserinnlegget kan du lese at GK heller er på jakt etter kreativitet. Man må tenke nytt, finne løsninger i stadig skiftende markeder, forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe ledere å beslutte... Alt dette lærer man ikke i et system som bevisst eller ubevisst presser enkeltindivider inn i samme mønster, sier Svein Roger Selle. Ting er tydeligvis annerledes i GK nå. De er på jakt etter de kreative hodene!

Men så – bam! – kan man lese at «selv om mange kan mye om kommunikasjon, så kan de ikke så mye om vårt kommunikasjonssyn. Det er en egen skole». Uttalt av Hans Geelmuyden i artikkelen fra 2016. Det er viktig at du er kreativ, altså, men du må være kreativ på GKs måte. Og vi lærer deg å tenke som oss. Jeg tror, som Selle, ikke at man lærer kreativitet i et system som bevisst presser enkeltindivider inn i samme mønster.

Og bare for å understreke ovennevnte poeng, så uttalte Hans Geelmuyden dette i K7 Bulletin høsten 2009:

«Vi ansetter ikke ubåter; uengasjerte studenter som dukker ned på lesesalen ved semesterstart og dukker opp igjen til sommeren.» Hørt det før? Jeg lurer på om det er et mantra som ljomer rundt i GKs kontorer, helt sikkert sammen med ordet «kreativitet».

Med overbevisende vilje brenner jeg nå forhåpentligvis alle broer til en jobb i Geelmuyden.Kiese. Jeg blir faktisk fly forbanna av å lese et leserinnlegg med et monomant utsagn om at det finnes andre ting i livet enn karakterer og at «vi er på jakt etter kreativitet», når seniorpartner i samme selskap for bare ett år siden sier at man må ha A i snitt for å få jobb der. Ikke bare støtter Geelmuyden.Kiese opp om karakterpress; dere er simpelthen årsaken til det.

Og for å svare på Svein Roger Selle og GKs spørsmål: Nei, jeg er ikke flink nok for dere.

Denne kommentaren ble først publisert på Studvest og er republisert med godkjennelse fra Studvest og artikkelforfatteren.