Norske anmeldere har vært blandet, men det later ikke til å bekymre Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad nevneverdig.

De har tidligere stått for kinofilmer som «Nordsjøen» og dramatiske «Konvoi» sammen, mens førstnevnte skrev «Skjelvet» og «Bølgen». Med «La Palma» prøver de seg med miniserieformatet for selveste Netflix – med et budsjett sagt å være «blant de største» i Norden.

– Vi leser en del anmeldelser. Det er veldig gøy at det er så stort engasjement rundt serien og at så mange ønsker å skrive om den, sier de til NTB.

– Vi merker allerede stor utenlandsk oppmerksomhet rundt «La Palma», og det blir spennende å se hvordan den blir tatt imot av seerne. Vi gleder oss stort til å lansere den i Norge og 189 andre land verden over og håper at folk ser at vi har lagt sjela i å lage noe underholdende og spektakulært.

Sjangerfilm slår an
De to manusveteranene mener «La Palma» med sine storslåtte, visuelle effekter setter en ny standard for norsk TV-drama.

Der skildres ymse naturkatastrofer – både vulkanutbrudd og en tsunami – på en måte som anmelderen i Serienytt synes «muligens overgår selv Marvel-superheltseriene og -filmene».

Naturkatastrofer er noe de tidligere altså har gjort «på hjemmebane».

– De siste 10–15 årene har Norge etter hvert blitt veldig gode på sjangerfilm. Disse filmene har slått an hjemme og i utlandet. Et viktig element i produksjonene er den fantastiske og spektakulære naturen. Det er nok derfor naturkatastrofer fenger det norske og det internasjonale publikummet i så stor grad, tror manusduoen.

Slår sprekker
I serien sender de en familie bestående av far (Anders Baasmo), mor (Ingrid Bolsø Berdal) og deres to barn til Kanariøyene, nærmere bestemt La Palma, for å feire jul.

Der ulmer det, og blant dem som er bekymret, er en norsk forsker (Thea Sofie Loch Næss).

– Det er jo nettopp inspirert av at veldig mange nordmenn velger å feire jula der. 400.000 nordmenn drar årlig til Kanariøyene. Så anslaget i vår serie er helt bevisst «ferieidyllen som slår sprekker» – bokstavelig talt. Etter å ha tilbrakt en del tid der, skjønner vi at mange reiser dit i julen og resten av året, sier Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad.

Ville ha dem dit
Den norske lokalavisen på øygruppen, Canariavisen , kritiserte i sin anmeldelse «La Palma» for å ha brukt en ekte tragedie – vulkanutbruddet på øya i 2021 – «som bakteppe for ren underholdning». I sitt svar røper de to manusforfatterne at manusutviklingen var i gang flere år før utbruddet.

– Fantefilm tok under utbruddet kontakt med den lokale filmkommisjonen på La Palma for å høre om vi burde skrinlegge prosjektet, om det kunne komme for tett på virkeligheten.

Reaksjonen var uventet, forteller de to:

– Filmkommisjonen og administrasjonen på La Palma sa at øya var blitt veldig hardt rammet økonomisk av utbruddet, og hvis det var noe positivt vi kunne gjøre for lokalsamfunnet, så var det å komme til øya med en filmproduksjon som kunne generere både arbeidsplasser og økonomisk aktivitet.

I etterkant har administrasjonen på La Palma holdt flere pressekonferanser for lokale medier på Kanariøyene for å gjøre rede for sitt ståsted. Der har de ifølge manusforfatterne også informert om at serien ikke tar utgangspunkt i 2021-utbruddet, men er fiktiv.

– Stor respekt
Anders Baasmo forteller til Cinema at det å filme der vulkanutbruddet faktisk skjedde, var en helt spesiell opplevelse.

– Det er noe med å stå i asken, omringet av svarte lavasletter og dramatiske fjell. Det føltes nesten som å være på en annen planet. Samtidig var det hjerteskjærende å se hvordan naturen hadde ødelagt hjem og liv.

Rosenløw Eeg og Gudmestad sier de nærmet seg materien med stor respekt.

- Hovedtemaet i serien er naturen og hvor liten menneskene er i forhold til den, samt viktigheten av å ta vare på hverandre. For oss er TV-serier vår tids fremste fora for historiefortelling som har langt flere funksjoner enn bare å underholde. Vi håper at mange av seerne vil kjenne seg igjen i seriens mellommenneskelige relasjoner.

(©NTB)