Medieøkonomien er under sterkt press, tilliten har falt og en stadig større del av befolkningen – særlig de unge og folk i sosiokulturelt utsatte områder – velger bort de redaksjonelle mediene.

Men mediene kan i stor grad skylde seg selv, ifølge rapporten fra Schibsted Media.

- Med slike utfordringer er det oppsiktsvekkende hvor lite produktutvikling, testing av nye formater og annen innovasjon de tradisjonelle europeiske mediebedriftene ser ut til å drive, sier konsernredaktør Einar Hålien, som har utarbeidet rapporten.

Rapporten tar for seg forholdet mellom de liberale demokratiene og mediene i Europa de siste 15 årene.

Les også: Samler Schibsted-investorene i Barcelona: - Flere får mulighet til delta 

Hålien mener mediene i Europa har fått langt mindre innflytelse i denne perioden, og at de taper kampen om oppmerksomheten mot manipulerende og illiberale ledere som utnytter sterk misnøye i befolkningen.

- De liberale demokratiene i EU-området er svekket, mediemangfoldet er svekket, områdene uten redaksjonell dekning – spesielt på landsbygda – er blitt større, og det er bare 3 av 29 land som har hatt en fremgang når det gjelder mediefrihet de siste 10–15 årene, sier Hålien.

Nå går debatten om hva som kan gjøres for å gjenvinne noe av det tapte, påpeker Petra Wikström, mediekonsernets sjef for public policy.

Rapporten er ment som et varsku både til det politiske miljøet og til bransjen selv. Politikere som er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon, får kanskje mer igjen av å kjempe for de redaksjonelle mediene, tilføyer hun.

(©NTB)