Dette minneordet er ført i pennen av Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag, Jørgen Watne Frydnes i Norsk PEN, Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening, Stian Eisenträger i Faktisk.no, Mari Velsand i Medietilsynet og Kjersti Løken Stavrum, Stiftelsen Tinius.

Christophe Deloire, generalsekretær i Reportere uten grenser (RSF) siden 2012, døde forrige lørdag. I dag, torsdag, er det minnestund i Paris for prinsippfaste, arbeidsomme og utrettelige Deloire. Han ble bare 53 år og døde som følge av aggressiv hjernekreft.

Vi sørger med hans familie og hans kolleger i RSF som har mistet Christophe. Vi sørger med alle truede, fengslede og ufrie journalister som har fått hjelp og støtte av Deloire gjennom disse årene. Vi er lei oss for at alle som arbeider for fri og uavhengig journalistikk har mistet en slik kapasitet som Christophe Deloire var.

I løpet av sine 12 år som generalsekretær fornyet og forsterket Deloire Reportere uten grensers virksomhet. Fra å være en ukjent aktør, gjorde han seg raskt bemerket på den internasjonale agendaen.

Den årlige pressefrihetsindeksen Press Freedom Index som RSF står bak, er blitt et stadig mer grundig og viktig verktøy. På grunn av den solide og etterrettelige informasjonsinnhentingen indeksen er basert på, har den fått en avgjørende legitimitet. Hvert år, på Verdens pressefrihetsdag 3. mai, bidrar indeksen til en global oppmerksomhet om utviklingen for pressefrihet verden over. Norge har toppet denne indeksen siden 2017. Men mens kvaliteten på dette verktøyet er forbedret, har situasjonen for den frie pressen dessverre forverret seg. De grønne flekkene på indeksens kart blir stadig mindre, de røde blir større.

For å møte denne utviklingen med mer enn aktivisme, lanserte Deloire satsingen Forum on Information and Democracy. Forumet, der han var styreleder, har siden 2018 hentet inn fremtredende redaktører, publisister, forskere og forfattere som sammen har utarbeidet en lang rekke rapporter og faktabaserte studier for å peke på løsninger og forbedringer. Deloire motiverte dette arbeidet for åpenhet og faktabasert virksomhet enkelt og klart: «Ingen av de viktigste sakene menneskeheten står overfor, vil bli løst uten tilgang på informasjon».

I enkeltsaker, i kampen for truede og fengslede journalister som trengte verdenssamfunnets engasjement, var Christophe Deloire en tydelig og uredd stemme. I dag hylles han også for dette. Som av stiftelsen etter den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia. Hun ble drept av en bilbombe på Malta for åtte år siden. Stiftelsen skriver at RSF under Deloirs ledelse var en viktig støtte og inspirasjon i arbeidet for å oppklare drapet og stille de ansvarlige for attentatet for retten. 

Blant disse altfor mange enkeltsakene han og RSF har vært engasjert i, er det dessverre særlig én som fortsatt står uløst og som det er verdt å dvele ved i dag. Vi skulle ønske Christophe Deloire hadde fått oppleve at Julian Assange kunne gå ut av Belmarsh-fengselet i London som en fri mann.

Kampen for ytringsfrihet, for tilgang på informasjon og for den frie pressen må utkjempes i fellesskap. Den krever alle gode krefter. Nå har vi  mistet Christophe Deloire. I respekt for hans minne bør det inspirere oss andre til å bidra enda litt mer.