Historisk har norsk mediepolitikk vært en suksess. Vi har et stort mediemangfold og høy grad av lokalaviser, høy tillit til mediene og vi skårer høyest på World press freedom index. Norge har gitt pressestøtte til redaksjoner, og var først i Norden på plattformnøytral pressestøtte. Samtidig har vi også innført plattform-nøytral moms som første land i verden. Disse prioriteringene har gitt Norge et sterkt mediemangfold. Likevel står også medie-Norge overfor noen store utfordringer som må løses.

Medienes rolle blir stadig viktigere for å opprettholde tillit til institusjonene og demokratiets motstandsdyktighet. Derfor er det bekymringsverdig at stadig flere unge oppgir sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, i følge Kantar, og at daglig buk av Tiktok øker. Skal mediene opprettholde sitt viktige samfunnsoppdrag må de derfor vinne unge tilbake.

94% av unge mellom 15 og 24 år bruker sosiale medier daglig, og i aldersgruppen 12-17 år oppgis det at 71% mener sosiale medier er dere viktigste kilde til nyheter. Det er problematisk av flere årsaker. Sosiale medier som i utgangspunktet ble hyllet som  demokratiserende, hvor alle kunne spre informasjon, har endt opp som et vepsebol av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Medietilsynet rapporterer at den voksende kanalen Tiktok er blant de verste i klassen, ved at de  i liten grad fjerner falsk informasjon. Med andre ord vokser det nå opp en generasjon som mottar informasjon utover vår kontroll, og som ikke lenger har som sin daglige rutine å lese VG eller andre redaktørstyrte medier.

Skal vi klare å snu utviklingen må vi styrke de redaktørstyrte mediene.

Politikerne må:

1. Sørge for at de får forutsigbar støtte. Dette er særlig aktuelt nå, når vi vet at mange må kutte i dyrtiden.

2. Jevne ut konkurransen med Tech-gigantene, og sørge for at alle kan ta del i den digitale transformasjonen uavhengig av størrelse på avisen. Det haster for politikerne å gjøre noe med dette. Menneskers vane er tross alt vond å vende.

3. Ha en tydelig plan for oppfølging og implementering av EUs regelverk DSA/DMA. Her har Norge et potensiale til å ta på seg en pådriverrolle.

Mediene har en avgjørende rolle i samfunnet, og i krevende sikkerhetspolitiske tider, har de en enda viktigere jobb enn ellers for å sikre enn faktabasert og balansert nyhetsdekning. Derfor må det nå tas grep for at vi ikke havner bakpå i konkurransen med sosiale medier. Vi kan ikke risikere å miste en hel generasjon.