Vi ser 2023 i bakspeilet, et år som representerte en riktig milepæl i norsk radiohistorie. For 100 år siden, i 1923, startet de første prøvesendingene for radio her i landet.

Norge har en rik historie for radiolytting. I 1923 ble de første offentlige radiosendingene innledet, og radioen ble raskt en viktig kilde til informasjon og underholdning for befolkningen. NRK (Norsk Rikskringkasting) ble etablert i 1933 og har siden vært landets ledende radiokringkaster.

I 1993 kom de første reklamefinansierte kommersielle kanalene med P4 - Radio Hele Norge i spissen, mens enda en riksdekkende reklamefinansiert kanal, Kanal 24 (nå Radio Norge), ble etablert i 2004. I tillegg til de nær 40 offisielle radiokanalene som driftes av NRK, P4-gruppen og Bauer Media, finner vi dag omtrent 130 lokalradiostasjoner som er tilsluttet Norsk Lokalradioforbund. Sammen representerer dette et rikt og variert radiotilbud til glede for hele befolkningen.

Selv i en tid preget av digitale medieplattformer, strømmetjenester og podkaster, kan vi med sikkerhet slå fast at radioen fortsatt har en viktig plass i folks liv. Den gir lokal tilknytning, informasjon, oppdatert musikk og nyheter som er spesielt tilpasset sitt publikum. Radios popularitet er reflektert i tall fra Nielsen, som viser at radiolytting fortsatt har godt fotfeste blant nordmenn. Offisielle tall for 2023 (jan-nov) viser at 83,9 prosent av befolkningen i Norge lytter til radio hver uke.

100 år med radio gir oss også en anledning til å reflektere over historien til måling av hvor mange som lytter. Mediebruksmålingene gir verdifull innsikt i publikums vaner og preferanser når det gjelder medieforbruk, noe som igjen er viktig for markedsføring, annonsering, medieplanlegging og utvikling av innhold. Nielsens grunnlegger Arthur C. Nielsen har hatt en sentral rolle i denne historien, en historie som også startet for 100 år siden.

På begynnelsen av 1900-tallet var mediebruksmålinger hovedsakelig basert på spørreundersøkelser og personlige intervjuer. Forskere og selskaper samlet inn data om medievaner og bruksmønstre ved å intervjue et utvalg av befolkningen. Dette ga noe begrenset innsikt og kunne være tidkrevende, samt at man var avhengige av at folk faktisk husket hva de hadde lyttet til, og når lyttingen skjedde. Undersøkelsene var også begrenset til de som frivillig deltok, og dermed ikke representative for befolkningen som sådan.

Som et alternativ til dette tok Arthur C. Nielsen i 1938 patent på en mekanisk innretning ved navn Audiometer, som kunne installeres hjemme hos folk koblet til radioapparatene, og registrere radiolytting minutt for minutt. Ved å bruke denne enheten kunne Nielsen hente inn data om radiolytting basert på lytternes faktiske oppførsel og ikke på hva de mente å huske i intervjuer.

Enkelte annonsører var imidlertid skeptiske til å ta i bruk Audimeter-tallene, ettersom de første tjenestene kun omfattet 1500 husstander i USA. Skepsisen ble likevel i stor grad feid av banen etterhvert som markedet oppdaget fordelene ved den nye metoden: Selv om utvalget var mindre, var dataene betydelig mer detaljerte. Nielsen estimerte at hvert Audimeter i løpet av et år genererte samme mengde datapunkter som 500.000 telefonundersøkelser.

Audiometerne ble gradvis implementert i flere amerikanske hjem, og som en følge av dette ble Nielsen Radio Index (NRI) etablert - en kommersiell valuta som kartla lytterandelene for annonsører. I 1950-årene ble Audiometer-metoden implementert også for TV.

Vi skal ta med at også de erindringsbaserte metodene for innhenting av data har hatt en betydelig utvikling i tråd med teknologien, og ble etterhvert i betydelig grad assistert av datamaskiner. Både CATI (computer-assisted telephone interviewing) og digitale dagbøker er fremdeles metoder som er i bruk, og designet for å gi representative data, særlig for mindre demografiske grupper.

En betydelig utvikling innen måling av radiolytting skjedde med introduksjonen av Portable People Meters (PPM), utviklet av selskapet Arbitron og senere kjøpt av Nielsen. Denne metoden baseres på ikke-hørbare koder/vannmerker som implementeres i radiosignalene fra kringkastere, og som kan fanges opp av små måleenheter som bæres av et tilfeldig utvalg representativt for befolkningen. En fordel med dette nye systemet var at også lytting utenfor huset ble registrert, samt at viktige demografivariabler kunne inkluderes på et individnivå. Flere detaljer ga mer utfyllende innsikt i lytterens preferanser og vaner.

De nasjonale radiokringkastenre i Norge, NRK, P4 Radio Hele Norge og dagens Bauer Media, var blant de første i verden til å utforske og ta i bruk denne nye teknologien da PPM’ene ble lagt til grunn for de offisielle radiomålingene her allerede i 2006. Siden har de norske radioaktørene ofte blitt referert til som blant de mest fremoverlente i verden, raske til å nyttiggjøre seg ny teknologi både for måling av lytting og i distribusjonsammenheng.

I takt med samfunnets teknologifremskritt har det altså skjedd en enorm utvikling også for hvordan radiolytting måles. I dag finnes enda flere metoder for måling, inludert apper på mobiltelefon og nye versjoner av bærbare målemetere. For de norske radiokringkasternes del startet et nytt kapittel i målehistorien nettopp i 2023; Som første land i verden utenfor USA, begynte innfasingen av PPM Wearables i det norske radiopanelet tidligere i år. Disse små meterne har et design liknende Fitbit-klokker, og minner i form på dagens øvrige bærbare teknologitrender. Med dette forventes deltagelse i radiopanelet å bli enda enklere, noe som igjen gir forventning om økt presisjon og nytte for markedet.

For måling av radio er nemlig minst like viktig i dag som før. Med en unik evne til å nå et bredt publikum, formidle informasjon og underholdning, samt fremme kultur, spiller radio fremdeles en viktig rolle i samfunnet som et middel for kommunikasjon, tilknytning og engasjement. Et eksempel på dette kunne vi se på nivåene for radiolytting under pandemien hvor lyttingen stod sterkt. Radio er en svært tilgjengelig medieplattform, og med innhold som enkelt kan nytes mens man gjør andre ting. Tilgangen til radioinnhold er stor, og brukervennligheten høy.

Det er lett å tenke at 100 år er «gammelt», og være undrende til at 100-åringer faktisk klarer å følge med i både svingene, og ikke minst utviklingen i en raskt voksende teknologiverden i stadig endring. Det er bemerkelsesverdig at radio som mediekanal klarer å mobilisere over 60 prosent av alle nordmenn til å skru på radioapparatet sitt hver eneste dag.

Vi mennesker har en grunnleggende verdi i oss at vi ønsker å ha det godt og samtidig være gode (liker jeg å tenke), og at vi tilstreber det samme for andre. Dette er den såkalte sosiale kontrakten oss mennesker i mellom. I dag opplever vi et stadig mer fragmentert mediebilde, inkludert forstyrrende elementer som risiko for falske nyheter og usannheter. Radio er et redaktørstyrt medie, og blant våre viktigste voktere av den sosiale kontrakten.

Radiolytting har vært en hjørnestein i menneskers liv og samfunn i over 100 år. Fra de første spede forsøkene på radiokringkasting til den moderne æra av internettbasert radiostrømming, har radioens unike appell som en følgesvenn for folk i deres daglige liv stått fjellstøtt. Dette er en hyllest til 100-åringen radio; gratulerer med jubileet alle radiofolk!