Denne kommentaren ble først publisert i Klassekampen.

Dagsavisen mangler en klar profil, skriver Klassekampen i saken «Ønsker ny kurs for Dagsavisen». Dagsavisen har ansatt en ny publisher og i den forbindelse har Klassekampen intervjuet noen godt voksne eksperter og trofaste lesere om avisas profil. Vi synes det er veldig hyggelig at Klassekampen bruker tid og ressurser på å lage en sak om Dagsavisen, og det er sikkert opplysende for Klassekampens lesere. For oss som jobber i avisa pekes det på opptil flere selvfølgeligheter som mange av oss har stått i de siste 20 årene.

Avisa ble startet av Christian Holtermann Knudsen i 1884 under navnet Vort Arbeide. Videre ble den i 1886 et organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania, under navnet Social-Demokraten. Det norske Arbeiderparti ble stiftet i 1887 og Social-Demokraten ble et offisielt organ for partiet – fra 1923 under navnet Arbeiderbladet. Internt omtalt som «først avisa, så partiet». Tilknytningen til partiet varte så langt som frem til 1990, før arbeidet med å gjøre avisa til en uavhengig avis startet. Et arbeid som var veldig viktig for avisas redaksjonelle uavhengighet.

Det er helt riktig som det påpekes i saken at navneskiftet Arbeiderbladet til Dagsavisen og «frigjøringen» av avisa har bidratt til å kutte koblingen til Dagsavisens røtter. Vi har de siste 15 årene jobbet hardt med å finne tilbake til røttene våre. Vi mener fortsatt at Dagsavisen er den viktigste avisa for arbeidsfolk. Vi skal være best på forskjellsnorge, ta tydelig standpunkt sett fra arbeidstakers ståsted, stille opp for de svakeste i samfunnet og belyse urettferdighet. Det er vår tydelige redaksjonelle profil, og gjennom formålsparagrafen er vi tydelig forankret i arbeiderbevegelsens verdier og ideer.

Kanskje står vi i den samme utfordringen som Arbeiderpartiet og andre deler av arbeiderbevegelsen. Å kjempe for å styrke arbeidstakers rettigheter er like viktig i dag som for 100 år siden. Men budskapet er tyngre å selge i dag, ikke minst overfor de unge. Og ikke minst – oppfatter arbeidsfolk i dag at de blir representert av medier og politikere? Vårt mål er at vanlige folk og arbeidere skal kjenne at Dagsavisen er deres avis. Vi mener innholdet og den redaksjonelle prioriteringen er riktig. Men selv om båndene til avisas røtter er styrket de siste årene, har vi fortsatt en vei å gå med å overbevise leserne om det samme.

De siste 10 årene er det lagt ned en kjempejobb av ansatte i Dagsavisen for å styrke vår posisjon digitalt. Vi har gått fra å være en papiravis med brorparten av leserne i Stor-Oslo, til å bli en riksdekkende papir- og nettavis som når lesere over hele landet. Vi ser at de sakene som er i kjernen av vårt oppdrag, både utløser høy lesing og betalingsvilje.

Men med en noe utydelig posisjon markedet, og det faktum at vi er en brei nyhetsavis og ikke en nisjeavis, får avisa noen andre utfordringer enn nisjeaviser med en tydeligere målgruppe. Innsatsen vi har lagt ned digitalt har gitt resultater. Vi har enkelte saker med betydelig lesertall, og ikke minst lesetid og engasjement. Ifølge Kantars (TNS Kantar Forbruker & Media 23/2 Q3) siste offentlige lesertall har vi rundt 314.000 unike lesere i uken. Til sammenligning har Klassekampen litt over 50.000 ukentlige digitale lesere. Vi når altså over 5,5 ganger så mange lesere som Klassekampen på nett. Det er vi stolte av. Det viktigste for oss er tross alt å snakke til de mange og ikke til de få.

Digitalisering av inntekter tar tid. Vi har solid vekst i lesing og det er avgjørende i seg selv at avisa blir lest og er tilgjengelig for de den er til for. Det tvinger oss til å ha mer åpent innhold enn aviser med en tydelig nisjeposisjon, noe som også har vært en del av målet om å være en brei avis på venstresiden. 

Vi skal fortsette arbeidet med å styrke våre bånd til arbeiderbevegelsen og røttene våre. Vi skal også fortsette det gode arbeidet med å være en folkelig avis, ta tydelig standpunkt og stå opp for de svakeste.

Og vi tar utfordringen fra ekspertene Klassekampen har intervjuet om å bli enda tydeligere på ståsted og oppfyllelse av formålsparagraf.