Det er nå ubestridelig at TikTok spilte en betydelig rolle i skolevalget.  Fremskrittspartiet og Høyre har høstet fruktene av sin smarte bruk av denne plattformen. Sosiale medier har lenge vært kjent for sin påvirkningskraft. Nå får vi en tydelig demonstrasjon på at dette også dreier seg om det norske demokratiet, riktignok foreløpig «bare» i et skolevalg.

Snakk Kommunikasjon har i ti år arbeidet tett med sosiale medier og ungdom. Det begynte med YouTube, nå er det en hel bukett av tjenester. Vi har studert og analysert hvordan unge bruker plattformene. Konklusjonen er kort sagt at vi står overfor varige og omfattende endringer i medievanene. Hele modellen er endret for hvordan vi følger med i samfunnet, tar til oss ny kunnskap og dermed også blir påvirket. Nå ser vi tydelig at dette også gjelder norske valg, hvilke partier som foretrekkes og hvem som velges.

Les også: Høyre er årets valgkampvinner: - Moderne valgkamp er en maraton

Det blir etter hvert åpenbart for alle at myndigheter og bedrifter må tilpasse seg og engasjere seg på de plattformene som unge, unge voksne og etter hvert hele befolkningen faktisk bruker. Det må de gjøre på en måte som er relevant og engasjerende. Dette er ikke bare viktig for å forstå de unge, men også for å skjønne hvordan sosiale medier påvirker alt – fra kjøpsbeslutninger til hva vi skal velge i demokratiske valg.

NRK har nylig valgt å legge ned sin store TikTok-kanal. Statsråder forbys å ha appen på sin tjenestetelefon. Vi er redde for at kinesiske myndigheter skal misbruke personopplysninger fra tjenesten. Samtidig kjører mange nordmenn rundt i nye Volvoer, biler proppfulle med elektronikk som er produsert av kineserne. Vi støvsuger gulvene våre med kinesisk produserte støvsugere. På samme tid ruller amerikanske YouTube ut sin Shorts-tjeneste som ser ut som og virker på akkurat samme måte som TikTok.

I dag bruker det offentlige nærmere syv milliarder kroner på ulike former for mediestøtte, primært for å støtte opp under meningsmangfold og demokratiet. Imidlertid går det meste av disse midlene til tradisjonelle mediekanaler som aviser og NRK, som primært appellerer til de over 50 år. Begrunnelsen for denne støtten er å «legge til rette for den brede samfunnsdebatten, og holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål.» Men den nye forskningsrapporten «Digitalisering og medienes samfunnsrolle» fra Institutt for samfunnsforskning peker på betydelige utfordringer i denne utviklingen.

Les også: Disse mediene har truffet best med valgstoff på TikTok: - Kan være nådeløse

Rapporten advarer om at uten en målrettet mediepolitikk kan resultatet være at en betydelig del av den unge befolkningen konsumerer lite norsk nyhets- og kulturinnhold. De påvirkes av ikke-redaksjonelle globale selvpublisister og ender opp med å vite mer om influencere i London og Los Angeles enn sentrale aktører og utviklingstrekk i det norske samfunnet.

Med tanke på denne virkeligheten mener vi at deler av mediepolitikken har feilet. Generasjonene som nå i stor grad bruker sosiale medier som nyhetskanaler, fortjener også å finne relevant og meningsfullt innhold på norsk i disse kanalene.

Mediene spiller en avgjørende rolle i formidlingen av verdier knyttet til ytringsfrihet og demokrati. Dette er grunnen til at vi bruker store ressurser på NRK, produksjonsstøtte til aviser og allmennkringkastingsavtale med TV 2. Men i lys av den økende innflytelsen til plattformer som TikTok, er det på tide å revurdere hvordan vi forvalter midlene våre.

Hvert år går milliarder av kroner til disse tradisjonelle mediene, mens innholdsskapere på de nye plattformene som unge bruker mest, får en brøkdel av oppmerksomheten og ressursene. Det er på tide at vi tenker nytt, tilpasser oss den digitale tidsalderen og sørger for at vi når ut til alle generasjoner på en måte som er relevant og effektiv.

Mye tyder på at god og effektiv kommunikasjon igjennom TikTok har bidratt til at Fremskrittspartiet og Høyre vant skolevalget. Det bør være en øyeåpner for alle typer aktører: Offentlige institusjoner, politiske partier, organisasjoner og bedrifter må nå ta en alvorlig titt på sine kommunikasjonsplaner. Spørsmålet er: Legger vi nok ressurser i å produsere og spre innhold på de plattformene der de fremtidige generasjoner befinner seg?

Vi må ikke ignorere de nye medieplattformene, det er utvilsomt noen personvernsutfordringer og sikkerhetsaspekter som vi må håndtere, men vel så viktig er å ikke miste dialogen med de generasjoner som skal sørge for at Norge skal bestå som verdens beste demokrati. Vi må investere i relevant innhold og sørger for at alle stemmer blir hørt, uansett hvor de er. I tillegg må vi selvsagt også støtte redaktørstyrte medier.

På denne måten sikrer vi at demokratiet og meningsmangfoldet opprettholdes og styrkes i den digitale tidsalderen