Vi er glade for at papiravisens død har latt vente på seg, men vi tror dessverre den nærmer seg nå. Eller som Schibsted-toppsjef Kristin Skogen Lund nylig sa til DN: 

- For halvannet år siden ville jeg ment at den daglige papiravisen hadde livets rett i mange år til.

La det ikke være noen tvil. Vi digger papiravisen. Gleden av å hente ferske aviser i postkassen. Et godt ordspill i en tittel med perfekt linjefall. Og det lille stikket og irritasjonen over en horunge (typografisk benevnelse, red. anm.) nederst på side 12.

Gleden over papiravisen deler vi med Schibsted-direktør Christian Haneborg og Schibsteds 700.000 papirlesere.

Men det tallet faller dessverre. Verden er annerledes. Sjefen til Haneborg, Kristin Skogen Lund, regner med lavere papirfrekvens allerede i år. Nøkkelen: Den «fremtidsorienterte, digitalt fokuserte og bærekraftige nyhetsorganisasjonen».

Les også: - Papiravisen er endelig i ferd med å dø

Vi synes det mest interessante er hvordan dette påvirker journalistikken. For avisen må tenke annerledes når den ikke har et papiroppslag å vise frem, avisfrie ukedager, og deadline klokken 18. Eller som Vårt Land-redaktør Bjørn K. Bore har skrevet:

– Vi må lage journalistikk som leserne ikke greier seg uten.

Den avisen som kanskje har lyktes best med å skape et digitalt historiefortellings- og dagsordensettende produkt er VG, som virkelig har reist kjerringa etter Skup-tørke. VG er et godt eksempel på hvordan vi tror journalistikken vil endre seg:

  • Egne store saker og satsinger, godt fortalt i en velredigert form og med god bruk av digitale virkemidler.
  • Det blir færre saker og tøffere prioriteringer i redaksjonene.
  • Vi får tydeligere nisje- og hot topics-satsinger.

Vi tror lavere betalingsvilje for abonnementer og unge leseres preferanse for å tilegne seg nyheter fra sosiale medier (og nærmest fraværende lojalitet til enkeltpublikasjoner) vil gjøre det viktigere å treffe tidsånden - hva folk er opptatt av, med tema som mange er opptatt av, på en måte som «går viralt».

Slike saker vil dessuten vokse nærmest av seg selv til store satsinger i eget og andres hus. Vi regner derfor med at dekningen i de riksdekkende mediene i større grad vil preges av at færre og felles tema avløser hverandre som dominerende, etter hvert som mediene opportunistisk kaster seg på andres avsløringer.

Aftenpostens imponerende pendlerbolig-avsløringer er et slikt eksempel, som traff mange og medførte at mange andre publikasjoner igangsatte omfattende dekning av tema. Sakene utløste sterke følelser og stort engasjement blant seere og lesere.

Vi tror 2023 kan medføre betydelige strukturelle endringer i den norske pressen, med store og betydningsfulle konsekvenser for politikere, virksomheter og andre interessegrupper som ønsker å nå frem og som må ivareta eget navn og rykte. Det å forstå disse endringene blir avgjørende, og vil skape store muligheter.

Vi håper papiravisen lever videre, men frykter det verste.

Kanskje Christian Haneborg har lyst til å møtes til en prat om presseåret 2023 i januar neste år?

Stedet gir seg vel selv: Stopp Pressen.