En av stjernene som har lyst sterkest på den norske radiohimmelen de siste 30 årene har sluknet. P4s Even Rognlien har forlatt oss. Even døde etter kort tids sykeleie på Akershus Universitetssykehus 31. oktober, 49 år gammel.
En kjent og kjær stemme for radiolyttere gjennom snart 30 år har stilnet. Even var en radiomann til fingerspissene. Han kunne holde de lengste og mest engasjerte innleggene om overganger og om det å få det til «å sitte tett». Han var en perfeksjonist, og ingen var større kritiker til Even enn Even selv. Det å se ham briljere ved miksebordet var som å se en konsertpianist gyve løs på Rakhmaninovs tredje. Det var virtuositet.
Det var ikke bare på eget hus han ble ansett som en mester i programlederfaget. Han var et forbilde for mange av sine kolleger og ble nominert til bransjeprisene i Prix Radio et utall ganger. Han har vunnet pris for både Årets programleder musikkdrevet radio og Årets musikkradio, og senest nå i høst vant han Prix Radio for Årets sendeflate. I sin begrunnelse pekte juryen nettopp på det gode radiohåndverket, timingen, energien og flyten i Evens sendinger.
Selv var han svært beskjeden på egne vegne og var lite begeistret for oppmerksomhet rundt egen person. Han trivdes best konsentrert i et radiostudio med døren igjen. Det var der inne han skapte alle de fantastiske radioøyeblikkene han har gledet oss med gjennom årene.
Even var en av de aller første som ble ansatt i det som etter hvert skulle bli P4. Han ble ansatt som musikkassistent i 1993, mens P4 bare var et prosjekt under oppbygging. Til tross for ung alder kom han til den nye riksradioen med mange års erfaring fra lokalradio. Mitt første møte med Even var under denne tiden. Jeg ble ansatt noen måneder etter ham. Vi var begge blant de aller yngste i den lille flokken og hadde liknende bakgrunn fra lokalradio. Det førte oss sammen og utviklet seg raskt til et varmt vennskap.
De av oss som har fulgt P4 siden starten vet at få har hatt større innflytelse på P4s utvikling enn Even. Hans teft og innsikt i radiofaget var avgjørende for P4s formatering og musikkprofil i de tidlige oppstartsårene. Senere fikk han ansvaret for musikken i hele P4-gruppen. Even var en av veteranene i norsk kommersiell radio. Hans betydning for utviklingen ikke bare av P4, men av kommersiell radio i Norge, kan ikke overvurderes.
Lytterne kjente ham som en energisk programleder, men han hadde også en mer undrende og ettertenksom side. Even var nysgjerrig. Og spesielt var han nysgjerrig på spørsmålene man ikke kan sette to streker under svaret på. Han inviterte ofte til samtaler om de store spørsmålene i livet og kunne snakke engasjert i timevis om filosofiske spørsmål som interesserte ham. Med sin kunnskap sørget han for at samtalene var minst like interessante for samtalepartnerne som for ham.
Beskjedenheten han hadde på egne vegne forhindret likevel ikke at vi en sjelden gang fikk gleden av å høre ham synge. Han var en musikalsk begavelse og selv om det krevde en del overtaling hendte det at han trakk på seg smokingen og inntok scenen. Hans blanke tonetreff og scenesjarm ga oss noen uforglemmelig soloopptredener som blåste hatten av kolleger på julebord og jubileumsfeiringer.
Even var fascinert av amerikansk radiotradisjon og hadde selv et snev av amerikansk radiostjerne over seg. Selv midtvinters brukte han solbriller innendørs, og han fikk stadig høre at han var dobbeltgjengeren til den amerikanske radiostjernen Ryan Seacrest. For P4s lyttere var Even først og fremst kjent som mr. Ettermiddag. Ingen har hatt flere «Midt i trafikken»- sendinger enn ham. Det er i det hele tatt veldig få programledere som har hatt fast plass i beste sendetid i så mange år som Even.
Vi i P4 er stolte og takknemlige over å ha hatt Even hos oss. Han etterlater seg betydelige spor hos radiolytterne og hos alle sine kolleger i P4-gruppen. Even vil bli dypt savnet, og våre varmeste tanker går til hans nærmeste familie, som ber om ro i sorgen.
Kommentér