Saken oppdateres. 

NRK-journalist Sidsel Wolds kontroversielle uttalelser om koranbrening, som skapte overskrifter i en rekke aviser, hadde fått inn ti klager i forkant av dagens møte i Kringkastingsrådet. 

I et innslag på NRK Nyheter 18. april gjestet den tidligere Midtøsten-korrespondenten studio i forbindelse med opptøyene i Sverige, som fant sted etter at den danske høyreekstreme politikeren Rasmus Pauladan hadde varslet koranbrenning utenfor Malmö.

Wold ble intervjuet live av nyhetsanker Ida Creed i studio, som stilte følgende spørsmål: «Koranbrenning har jo skapt uro mange steder i verden tidligere - hvorfor blir folk så sinte?»

- Jeg tror at for oss, som er så sekulære her i Skandinavia, så forstår ikke vi hvilken forferdelig ydmykelse det kan være for mange religiøse muslimer å se deres hellige bok ødelagt på denne måten. Og trakassert med og brent, rett og slett. Etter karikaturkrisen, da Jyllands-posten publiserte tolv karikaturer av profeten Mohammed, så vi hvilke enormt sinne dette skapte i store deler av Asia og ikke minst i Midtøsten, sa Wold og fortsatte:

- Det var jo en lærepenge for det mer sekulære Vesten, denne grensen for ytringsfrihet og hvor man tråkker på andres religion og hellige verdier. Jeg tror ikke man forstår det helt i Skandinavia, men etter den krisen i 2005, så kan alle forstå hvor ydmykende og triste mange blir når deres hellige bok blir brent. 

Det er spesielt bruken av ordet «lærepenge» som har fått flere til å reagere. 

NRK tok selvkritikk
- Vi har fått inn flere henvendelser og det var offentlig debatt i forkant, sa rådsleder Snorre Valen, før han ba rådet om å utvise varsomhet.

Marius Tetlie, programredaktør i NRK Nyheter påpeker at uttalelsene ble sagt under en direktesending.

- Det er en direktesending på NRK TV, en dagsending, hvor en erfaren medarbeider i NRK sitter og skal forklare om det som har skjedd og forsøker å gi en kontekst. Fra klagernes side trekkes ytringsfriheten inn. I den grad klageren skal være i tvil, så er en NRK en varm forsvarer av ytringsfrihet, en menneskerettighet, sa Tetlie.

Han understreket samtidig at formuleringen var uheldig.

- Det hadde vært fornuftig å bruke en annen formulering i dette tilfellet, sa han.

- Reagerer på uttalelsen
Anders Anundsen sier at han synes det var en presis og god klage, på den måten at den tar opp viktig verdier som allmennkringkasteren skal ivareta.

- Jeg er glad for at NRK tar selvkritikk for måten dette ble formulert på, sier han.

Luqman Wadood sa at han har stor respekt for journalisten og at han håper uttalelsen var en glipp.

- Jeg reagerer på denne uttalelsen, for i mine ører høres det ut som at ytringsfriheten skal vike for religion og frykten for voldelige reaksjoner. Og at koranbrenning i seg selv skaper voldelige reaksjoner. Det stemmer ikke, det er voldelige demonstranter som skaper reaksjonene. Så selv om jeg er helt uenig i retorikken til koranbrennerne, og synes det er primitive handlinger, så synes jeg at mediene og NRK skal si det som det er, sier han. 

- Ikke enig i klager
Gunn Cecilie Ringdal var mindre kritisk enn flere av de andre rådsmedlemmene. 

- Det som slo meg var at hun hadde en veldig fin og løs redegjørelse i studio for å forstå hva det dreier seg om og hva reaksjonene dreier seg om. I en sånn setting må man forstå at det kan falle en del uheldige utsagn eller uheldige måter å si ting på. Det er viktig at de som sitter i studio får en riktig og god redegjørelse, som på en pedagogisk måte i hvert fall, forklarte meg hva saken dreier seg om, sier Ringdal. 

Tove Karoline Knutsen sier at hun ikke er enig i det klageren sier om at uttalelsene reflekterer Wolds egentlig holdninger til, og forståelse av, ytringsfriheten.

- For i det så leser jeg at det ligger en mistanke til Wold og det mener jeg det overhodet ikke er grunn til å si, sier Knutsen.

Hun mener saken har mange sider ved seg, som det er viktig å kunne debattere og å snakke høyt om. 

- Jeg synes også at vi i et sekulært samfunn som vårt, kan diskutere ulike kulturers holdninger til det som man kanskje kan kalle det hellige og det synes jeg ikke vi er flinke til eller våger oss innpå og ikke tør, sier Knutsen.

Snorre Valen forsvarer uttalelser
Jan Bøler sier at det var ganske få mennesker i demonstrasjonene.

- Det var ikke tusener, det var noen hundre og det var i Sverige. Det var snakk om 20-50 som gjorde de ekstreme handlingene, sier Bøler.

Han mener mange religiøse var enige om å ikke møte opp til demonstrasjonene, og at mange av dem som gjorde det heller ønsket å ta politiet og at det handler om gjengproblematikk.

- Det var en anledning til å sloss med politiet. En sånn «fuck the police»-holdning som man fikk utrykk for nå, sier han blant annet.

- Jeg satt og tenkte på: «når kommer reportasjen om hvor få de er og hvem de er», sier Bøler videre.

Rådsleder Snorre Valen sier at det ble påpekt i innslaget at bakgrunnen for opptøyene var sammensatt.

Valen ville også kritisere NRK - men ikke for det samme som de andre rådsmedlemmene. 

- Jeg vil kritisere NRK for å i det hele tatt beklage formuleringen. Grunnen til det er at vi i så konfliktfylte tider som vi lever i nå, er avhengige av å ha eksperter og journalister som kan drive deskriptiv analyse, også på direkten om vanskelige saker, uten at det oppstår en chilling effect. Hvis resonnementet havner litt skeivt ut, så havner det i Kringkastingsrådet der vi skal sitte og diskuterte en enkeltperson i NRK.

Han mener det er en setning som åpenbart er ment deskriptiv og ikke normativ.

- Det er ment som andre menneskers forklaring på hvorfor opptøyene oppstår, sier Valen.