Onsdag morgen offentliggjør Medietilsynet en fersk rapport om tall på politisk reklame i sosiale medier. Her kommer det blant annet frem at det er store aldersforskjeller hva gjelder den politiske reklamen.
- De unge er generelt langt mer positive enn de eldre til politisk reklame, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Det er de under 26 år som er generelt mer positive til politisk reklame uavhengig av kanal, viser Medietilsynets spørreundersøkelse. Det gjelder særlig i sosiale medier, der litt under halvparten i gruppen over 26 år er negative til å få politisk reklame, mot nesten tre av ti i gruppen under 26 år.
- De unge oppfatter politisk reklame i sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om hva de ulike partiene står for, og ønsker seg flere faktaorienterte reklamer, sier Velsand.
Les også: Ap bruker to millioner på Facebook-annonser – Høyre 70.000
Medietilsynet har forsøkt å kartlegge velgernes holdning til politisk reklame. Her en samlig av den politiske markedsføringen de unge hadde fått på mobilene sine hentet fra rapporten «Politisk markedsføring i sosiale medier» som legges frem i dag. Foto: Faksimile.
Økende skepsis
Norske velgere er samtidig blitt betydelig mer skeptiske det siste året til bruk av personlige data for å målrette politisk reklame i sosiale medier.
- Også her ser vi aldersforskjeller, der flere eldre enn yngre er negative. Det er også interessant at flere er blitt mer skeptiske til å bruke personlige data på denne måten i løpet av det siste året, sier Velsand.
Mens 16 prosent av alle spurte mente det var greit å bruke personlige data til målrettet politisk reklame i mai/juni2020, var andelen falt til seks prosent i august 2021, omtrent én måned før høstens stortingsvalg.
- Vi ser en økende skepsis til markedsføring basert på personlige data, fortsetter Velsand.
Les også: FrP og SV i full annonsekrig - går i strupen på hverandre med nye reklamekampanjer
Politisk TV-reklame er forbudt
I befolkningen generelt er flest negative til politisk reklame på SMS (åtte av ti), fire av ti er negative til slik reklame i sosiale medier og tre av ti er negative til politisk reklame på TV og i nettaviser, ifølge Medietilsynets undersøkelse.
I Norge er det forbudt med politisk reklame på tv, blant annet fordi oppfatningen om at «TV har stor gjennomslagskraft og kan favorisere ressurssterke partier», fortsatt er rådende. I sosiale medier derimot er politisk reklame tillatt.
- Norske politiske partier bruker stadig mer av markedsføringsbudsjettet på sosiale medier, men det er lite kunnskap om hvordan velgerne opplever slik markedsføring. Vi håper denne undersøkelsen kan bli et viktig bidrag inn i debatten om de påvirkningsmekanismene vi blir utsatt for i forkant av et valg, og hvordan vi best kan styrke den kritiske medieforståelsen, særlig blant de unge, sier Velsand.
Medietilsynets rapport om politisk reklame i sosiale medier er basert på en landsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført i 2020 og 2021, og en kvalitativ undersøkelse blant en gruppe unge som var førstegangsvelgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget for to år siden.
Les også: Rødt best i den digitale valgkampen – men Listhaug er Facebook-dronninga
Dette synes norske velgere om politisk reklame
- Norske velgere er mest negative til å få politisk reklame via SMS (76 prosent) og i sosiale medier (42 prosent), og minst negative til politisk reklame i radio/podkast (36 prosent), nettaviser (32 prosent) og på TV (33 prosent).
- De under 26 år er mer positive til å motta politisk reklame enn resten av befolkningen. Dette gjelder i alle kanaler, men særlig i sosiale medier. 28 prosent av unge under 26 år er negative til å motta slik reklame, mot 46 prosent i aldersgruppen over 26 år.
- De eldre er mer skeptiske enn de yngre til bruk av persondata til å målrette politisk reklame, og skepsisen er økende i alle aldersgrupper. Totalt 16 prosent svarte at det var greit å bruke personlige data til dette formålet i 2020, mot seks prosent i 2021. I gruppen under 26 år mente 27 prosent at dette var greit i 2020, mot 19 prosent i 2021.
Kommentér