Saken blir oppdatert.

Onsdag kveld åpnet kulturminister Abid Q. Raja en digital konferanse i regi av Nordiske Mediedager og mange i mediebransjen har forventet at kultur- og medieministeren skulle komme med en krisepakke til medieindustrien. 

Der takket han mediene for den ekstraordinære innsatsen de har lagt ned de siste månedene.

- Det er ingen tvil om at det har vært en utfordrende tid også for dere, sa Raja, før han rev av papiret på den varslede krisepakken.

I det reviderte nasjonalbudsjett som legges frem for Stortinget 12. mai, foreslår regjeringen en søknadsbasert kompensasjonsordning for mediene.

Det legges opp til at nasjonale medier som har hatt et omsetningsfall på minst 20 prosent i perioden 1. mars til og med 15. juni som følge av covid-19-utbruddet kan søke om kompensasjon. For lokale og regionale medier settes grensen til et omsetningsfall på minst 15 prosent i samme periode.

Til sammenligning må mediehusene ha et omsetningsfall på minst 30 prosent i april for å kvalifisere til den brede kontantstøtteordningen.

Tak på 300 millioner kroner
Mediene kan få kompensert inntil 60 prosent av omsetningsfallet i perioden, oppad begrenset til 15 millioner kroner. Kompensasjonen justeres for eventuelle permitteringer av journalister og innsparinger eller støtte fra andre covid-19-tiltak.

Regjeringen foreslår at rammen for ordningen begrenses oppad til 300 millioner kroner. Dersom samlet søknadsbeløp overstiger rammen for ordningen vil foretakene få en prosentvis lik avkortning i kompensasjonen.

Det er bare halvparten av det bransjen har tidligere har bedt om i kompensasjon for tapte annonseinntekter.

- For regjeringen er det et sentralt mål å sikre at mediene kan opprettholde sin viktige samfunnsfunksjon. Det er viktig for regjeringen og for Norge at vi har kritiske, velfungerende og uavhengige redaksjoner – både under og etter koronakrisen, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i en pressemelding fra departementet.

Regjeringen legger opp til at medier som har fått støtte fra den generelle kontantstøtteordningen for bedrifter også kan få støtte fra den midlertidige kompensasjonsordningen, men det blir da gjort en avkortning for dem som har fått annen støtte i forbindelse med korona-utbruddet.

Ordningen må notifiseres og godkjennes av ESA og skal også sendes på høring.

Samlet seg bak krav på 1,3 milliarder
I slutten av mars samlet medieorganisasjonene bak en et krav om krisetiltak verdt inntil 1,3 milliarder kroner etter at flere medier opplevde plutselig nedgang i annonseinntekter som følge av koronakrisen.

Mediene har blant annet bedt om ekstra mediestøtte på 200 millioner kroner og en kompensasjonsordning på inntil 600 millioner kroner for dokumentert bortfall av annonseinntekter, spesielt tiltenkt lokale medier.

Tidligere beregninger fra Medietilsynet viser at mediene ligger an til å tape inntekter på om lag 930 millioner kroner i perioden mars til mai i år, målt mot samme periode i 2019.

MBL: - For lite
Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, er først og fremst glad for at de har fått presentert en ordning, men mener likevel det er for lite.

- For det første er vi veldig glad for at det kommer en ordning og at den i hvert fall er på 300 millioner, selv om vi mener det er for lite. Vi har i utgangspunktet bedt om 400-600 millioner kroner. Det andre jeg er glad for er at den omfatter alle redaktørstyrte medier. Sånn sett er det et reelt ønske om å bidra til at det norske mediemangfoldet opprettholdes, sier hun til Kampanje.

Nå vil hun se nærmere på hva innretningen i praksis vil bety for mediehusene de organiserer.

- Dere ba om 600 millioner i annonsekompensasjon, og her ligger det bare 300 millioner, hva tenker du om det?

- Det var bare et anslag på behov. Jeg tenker at nå har vi fått 300 millioner, og så får vi heller bare slåss for flere midler. Det er en start og det vi tidligere har sagt, er at vi må evaluere etter hvert.

Les mer: Mediebransjen samler seg bak krav om krisepakke til 1,3 milliarder