Fredag morgen la den nye Schibsted-sjefen Kristin Skogen Lund frem sine første regnskapstall som Schibsted-sjef og de viste at den nye toppsjefen ikke har noen lavere ambisjoner enn sine forgjengere. Skogen Lund knallet til med et rekordoverskudd (brutto driftsresultat) i første forsøk på nesten 900 millioner kroner.

Schibsted fikk et solid løft på Oslo Børs etter resultatframleggingen. Ved 10.30-tiden hadde A-aksjen steget 5,5 prosent.

Les også: 

Knaller til med rekordresultat i første forsøk - nesten 900 millioner i overskudd

Se video fra Kristin Skogen Lunds aller første Schibsted-presentasjon:

- Må ikke være en hvilepute
Men også i VG var det rekord. For første gang i avisas historie passerte VG én milliard kroner i digitale inntekter, om en legger et helt år til grunn. Den nye digitalrekorden endte på 1,016 milliarder kroner.

Når Kampanje spør VG-sjef Gard Steiro om hvordan det føles det å være med i milliardklubben, svarer han slik:

- Først og fremst føler jeg at dette ikke må være en hvilepute. Vi står fortsatt overfor store omveltninger, konkurransen er hardere, noe som krever mye produktutvikling og innovasjon. Vi må hele tiden utvikle journalistikken. VG er en i en god posisjon, men det er langt igjen til vi har en bærekraftig forretningsmodell. Fortsatt er papiravisen viktig, men den er under press. Derfor må vi skape flere inntektsstrømmer, det er viktig for hele bransjen.

VG-publisheren forklarer mediehusets vekst slik:

- Årsaken til veksten er sammensatt. Det som er viktig for oss nå er at vi kom oss over én milliard kroner i digital omsetning. Det har vært et langsiktig mål. Vi trodde ikke det skulle være mulig å nå det allerede i 2018, men det klarte vi. De digitale brukerinntektene er blitt stadig viktigere for VG. Vi hadde 176.000 abonnenter da jeg sjekket i morges, og det er klart at det er en viktig endring for VG at vi har fått abonnementsinntekter de siste årene, sier Steiro til Kampanje.

Les også: Papirfall preller av på VG-topp: - Det er i det digitale markedet slaget står

- VGTV-pluss en stor seier
Den digitale omsetningsveksten var på over 150 millioner kroner gjennom fjoråret, og veksten var særlig god på slutten av året, der inntektene økte med hele 20 prosent.

- Vi har også lyktes godt i annonsemarkedet. Vi har en voldsom trafikkvekst, vi får stadig flere brukere, særlig på mobil, og vi ser at denne trafikken gjør VG-universet til en attraktiv annonsekanal, forteller Steiro.

Nå tjener også VGTV penger etter store tap de første årene. 

- For får år siden ble vår satsing på VGTV nederlagsdømt. Derfor er det en stor seier at vi har klart å få VGTV i pluss. Denne satsingen på video høster vi nå fruktene av, sier Steiro.

Les også: VGTV har tapt 210 millioner på fire år, men inntektene stiger kraftig

Jubler over journalistikken
Tallene varmer VG-sjefen. Men det er noe annet som gleder ham enda mer. 

- Hvis du spør meg om hva jeg er mest fornøyd med, så er det redaksjonen og journalistikken. De økonomiske resultatene er gode, men det viktigste er journalistikken. Den store nyheten denne uken er framleggelsen av rapporten om Tolga-saken, som var den viktigste enkeltsaken VG lagde i fjor, sier Steiro.

Inntektene fra papiravisen VG endte på 824 millioner kroner, ned fra 882 millioner kroner året før. Det er samtidig første gang digitalomsetningen er større enn papiravisen i VGs historie.

- VG viste solid inntektsutvikling i fjerde kvartal sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2017 var solid. Veksten digitalt var på 20 prosent og det var drevet av reklame og abonnement, heter det i børsrapporten.

I 2014 sa daværende VG-sjef Torry Pedersen til Kampanje at VG «har fem år på å bli et heldigitalt mediehus som også utgir papiravis».   I 2006 uttalte Pedersen til Kampanje at han hadde et «hårete» mål på 500 millioner kroner i digitalomsetning i 2010.

Finanskrisen forsinket målpasseringen den gangen. Da Kampanje spurte Pedersen om når VG passerer VG én milliard i digitalinntekter, svarte han slik for fire år siden:

- Det er ingen lett vei dit. Det blir stadig mer digitalt varelager i reklamemarkedet. Reklamekjøpene går fra å være mediespesifikke til målgruppespesifikke. Prisene presses og kronene spres på flere digitale flater. Det er noen utviklingstrekk i markedet som påvirker spillereglene framover, sa Pedersen.

Her ser du tallene til VG for hele 2018. Alle tall i MNOK. 

VG 2018 2017 Endring i prosent
Omsetning  1.839 1.746 + 5,3
Driftsresultat 331 339 - 2,5