NRK gjør helomvending og styrker de lokale TV-sendingene etter massive protester over hele landet. Det blir nå sendinger kl 1850, 2055 og 2255 (før Kveldsnytt). Den korte og heseblesende sendingen klokken 1855 forsvinner like fort som den kom.

NRK hadde i praksis ikke noe valg. I løpet av de siste to ukene har  NRK levert selve trylleformelen på hvordan sentrum-periferi-dimensjonen kan vekkes til live i norsk samfunnsliv. En beslutning tatt i Oslo der resten av landet føler at de mister et tilbud uten at det erstattes av noe annet. Verre kan det ikke bli. 

NRK ristet liv i den strie norske motmakten og kombinerte kuttene i nyhetstilbudet med utsendelsen av faktura for innbetaling av kringkastingsavgiften, med forfall i slutten av januar. Det hjalp ikke på humøret i Kjøllefjord, Trysil og Kabelvåg.

På toppen av det hele har NRK stått bak slukkingen av FM-nettet, et særdeles uopulært veivalg i den samme aldersgruppen som nå har rast mot at TV-sendingene ble redusert til en vits.

I kommentarfeltene var det lett å se at NRK-kuttene i distriktene raskt ble et symbol på all mulig sentralisering og ignoranse med utspring i hovedstaden.

Distriktsdirektør Grethe Gynnild Johnsens endimensjonale forsvar av endringene i de lokale nyhetssendingene gjorde ikke saken bedre. Budskapet var at NRK vet best, og folket som NRK skal betjene vet nesten ingenting, og iallefall ikke sitt eget beste. Det var i ferd med å sende NRK rett ut i en stor omdømmekrise.

I kommentarfeltene var det lett å se at NRK-kuttene i distriktene raskt ble et symbol på all mulig sentralisering og ignoranse med utspring i hovedstaden. 

Derfor handler ikke tilbaketoget bare om publikums reaksjoner, men også om politikk. Når så mange politikere og stortingsrepresentanter fra ulike partier hevet stemmen, måtte NRK ta hensyn til det.

Både seerne og det politiske Norge ytret seg i samme retning, og til sammen utgjorde det en sterk kraft som til slutt tvang NRK i kne. Det er dessuten harde tider i mediebransjen. Det vil bli kamp om den samlede norske mediestøtten, der NRK i dag stikker av med mesteparten.

I en slik situasjon har ikke NRK råd til å miste sine politiske venner rundt omkring i landet, minst av alt i en tid der Venstres nye kulturminister kommer til å sette dagens lisensordning under press.

Bruduljene rundt de lokale TV-sendingene viser klart og tydelig at de over 60 er de med sterkest lojalitet til NRK. Grasrotopprøret tyder på en dyp kjærlighet til statskanalen, en tillit NRK nå sto i fare for å søle vekk i løpet av få uker.

Vi lever dessuten i et samfunn med stadig færre fellesarenaer. TV-nyhetene er noe som NRKs kjernepublikum opplever som en felles ramme, et holdepunkt i en fragmentert mediehverdag.

NRK går nå fra 13 til 19,5 minutter daglige TV-nyheter. Det er faktisk en reell styrking av tilbudet, i stedet for en svekkelse.

Det er ingen tvil om at dette også blir godt mottatt i NRKs store distrikts-organisasjon. Mange dyktige medarbeidere over hele landet har ment at NRK gjorde et stort feilgrep. Det har skapt sterke reaksjoner internt at endringene etter nyttår var dårlig kommunisert til både publikum og ansatte.

Et NRK som ikke lytter til sitt viktigste publikum har utspilt sin rolle. Derfor har kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tatt en klok avgjørelse og kommet folket i møte på et viktig punkt. Hvis han nå i tillegg slipper de lokale radiosendingene fri fra formateringshysteriet, vil han styrke sin posisjon ytterligere.

NRKs lokale radiosendinger preges av en stadig mer påtrengende mangel på nyheter, fordypning og debatt.  Dette må Thor Gjermund Eriksen gjøre noe med, eller risikerer han flere folkeopprør.

Dette innlegget ble først publisert hos Nordlys på Nordnorsk debatt og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.