Jeg husker januar 1988 da jeg som 7-åring løp over til min nabo Carl-Henrik som hadde kabel-TV for å se den aller første episoden av «Ducktales» kl. 08:00, på den første lørdagen etter TV3 hadde startet. Det hadde endelig kommet noe annet å se på enn NRK og det gikk ikke upåaktet hen blant barn og voksne i nabolaget. Hva var dette for noe? Var dette greit å se på? Det var jo bra og morsomt, men det var jo ikke sånn vi kjente underholdnings-tv fra NRK. TV3 var i hvert fall ikke kjedelig, dette var noe vi ikke hadde sett før. De leverte et annet produkt, en annen følelse, et annet syn på underholdning, som resonerte blant oss seere. Jeg og min barndomskompis fortsatte selvfølgelig å se på «Midt i smørøyet» på NRK, men plutselig hadde vi et valg, vi kunne velge om vi skulle se på den ene eller andre kanalen. «Jeg liker den og den, hva liker du?» «Aah, jeg hater han, men jeg elsker henne!". Det var en valgfrihet som, etter hvert som årene gikk, ga oss et kritisk blikk på hva vi synes var god underholdning.
Valgfrihet gjør at man også kan velge bort noe, og det legger lista høyere for innholds-leverandørene – altså selve grunnprinsippet i fri handel og produktfremmende konkurranse. TV3 fortsatte å levere gjennom 90- og 2000-tallet, for meg var det «A-team», «Airwolf» og «Walker Texas Ranger». For andre var det Robert Ashberg eller Rosenborg i Champions League. TV3 har alltid vært først ute med det siste. Alltid innovativ. Alltid foran i skoa. TV3 vek ikke for kulturministeren som ville stanse de første sendingene, eller for kultursnobber som mer enn antydet at TV3 ikke nådde opp til deres standard. TV3 har motbevist fordommene om igjen og om igjen, vi har levert kvalitet og vi har levert god norsk underholdning i tre tiår.
«Luksusfellen», «Charterfeber», «Robinsonekspedisjonen», «Masterchef» og «Paradise Hotel» er som institusjoner å regne i norsk underholdningsbransje, i så stor grad at flere av titlene har blitt ord og utrykk vi bruker i hverdagstale. De siste årene har TV3 gått tungt inn i dramasatsning, og vi justerer oss til en ny og mer digital hverdag hvor målgruppespesifisert underholdning blir stadig viktigere. TV3 og MTG-konsernet har som ambisjon å bli en ledende dramaleverandør i Norden i løpet av 2018 og 2019, med fire til seks norske dramaserier i året. Ingen har noensinne investert så mye i drama som vi gjør i dag. Med Viafree og Viaplay i ryggen kan vi investere i en mye større målestokk enn våre konkurrenter har muligheten til. Det å være stor i skandinavisk målestokk, men fortsatt liten nok til å ikke måtte dra til Silver Spring for å få godkjent et nytt program, har gjort oss kapable til å investere tungt, men fortsatt være raske til å snu oss rundt. Jeg tror det er og vil bli en viktig egenskap i årene som kommer.
Jeg vil at TV3 skal være for mine barn og min familie det samme som kanalen var for meg i min oppvekst. En kanal som pusher grensene litt, en kanal som representerer noe annet enn de andre og som alltid er underholdende. En kanal som gir deg valgfrihet. Vi skal investere stort i morgendagens tv og underholdning. Jeg håper du vil være med oss, jeg kan love deg at det ikke kommer til å bli kjedelig-tv!
Kommentér