I et blogginnlegg kommer Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen med en rekke uriktige anklager mot Faktisk.no som ikke kan stå uimotsagt.

Utgangspunktet er vår faktasjekk av Nettavisens påstand 14. november om at «16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn» - noe de altså ikke gjør. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil.

I stedet for å ettergå sine egne journalistiske metoder, prøver Nettavisens nyhetsredaktør å faktasjekke oss. Han mener han tar oss «med buksene nede».

Det virker ikke som om han har stilt seg det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor intervjuer ikke Nettavisen en eneste en av disse 16 000 forskerne i den opprinnelige artikkelen? Er det slik at de ikke tok seg bryet med å snakke med noen før de på egen hånd tolket seg frem til tittelen? For selv ikke i oppropet finnes det dekning for en slik vinkling. Dette svarer ikke Stephansen på.

Derimot stiller han seg undrende til at vi i Faktisk.no klarte å få tak i over 40 av forskerne på «bare» to dager, inkludert to av forskerne som har vært med på å utforme det omtalte oppropet.

Heller ikke disse to ser det ut til at Nettavisen har tatt seg bryet med å kontakte. Det fremgår i så fall ikke av den opprinnelige saken eller av Stephansens blogginnlegg. Derimot har Stephansen googlet seg frem til at de antakelig ikke er kvalifisert til å mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet forskerne har utarbeidet.

Stephansen åpner med å påstå at vi tyr til «lurvete snarveier» og at vi «nekter å vise frem redelig metodikk som lar seg etterprøve».

Tvert om tror vi Stephansen har mye å lære om grundighet, åpenhet og redelig metodikk i møtet med oss. Vi er faktisk helt åpne om våre metoder. Vi tyr ikke til snarveier, og vi har i denne saken vist frem langt mer av vårt arbeid og kildemateriale enn hva som er normalt innenfor presseetikken og av Vær varsom-plakaten.

Det stemmer ikke, som Stephansen hevder, at han bare fikk vite konklusjonen da Nettavisen fikk mulighet til å kommentere faktasjekken før publisering. Han gjengir bare halve e-posten fra oss i sitt blogginnlegg. Hele ser slik ut, der vi har uthevet det Stephansen har utelatt i sitt resonnement:

"Vi har nå gjennomført en faktasjekk av påstanden om at «over 16.000 forskere ber deg slutte å få barn»/«16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn».

Oppsummeringsvis har vi skrevet dette:

«Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte å få barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under på et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens bærekraft. På bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke bør få så mange barn at befolkningen øker. For å opprettholde befolkningen i Norge må kvinner i snitt få 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som altså er under det som skal til for å opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte å få barn er derfor helt feil.»

I gjennomgangen peker vi på at det uttrykkes en bekymring for befolkningsvekst, og at vi bør begrense vår reproduksjon, men at antallet barnefødsler ifølge oppropet, ideelt sett bør ned til et nivå som på det meste vil opprettholde dagens befolkning - altså to barn per foreldrepar. Vi har vært i kontakt med 38 av de norske forskerne som har skrevet under på oppropet. Flertallet av dem kjenner seg ikke igjen i fremstillingen til Nettavisen og flere mener at den er misvisende og ukorrekt. Vi har også snakket med to av forskerne bak oppropet, som heller ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Har du/dere lyst til å komme med en kommentar til konklusjonen?"

Nettavisen ble derfor før publisering gjort kjent med vår gjennomgang, innvendingene som ville komme, hvem som kom med dem, inkludert to av forskerne som sto bak oppropet. Antydningene om at vi ikke er åpne om denne prosessen er derfor helt feil. Her hadde Stephansen full anledning til følge opp om det var noe mer han lurte på. Det gjorde han ikke, utover å sende oss et tilsvar der han mente vi var både pedantiske og etnosentriske i vår konklusjon.

Faktasjekk er i seg selv en åpen og transparent journalistisk sjanger som i detalj opplyser leseren hvordan vi jobber, hvem vi snakker med, hvilken dokumentasjon vi forholder oss til, og hvordan vi kommer frem til våre konklusjoner. I tillegg til dette har Stephansen fått utfyllende opplysninger og dokumentasjon på e-post og over telefon. Som han selv skriver, blant annet navn og arbeidssted på samtlige vi har vært i kontakt med og hva vi har spurt dem om. Han har fått opplest noen av svarene over telefon, og han har fått et par av dem tilsendt på e-post. I tillegg fikk han forklaring på hvorfor vi ikke kunne skrive at alle var kritiske til Nettavisens fremstilling - fordi et par av dem ikke nevnte Nettavisens tittel eksplisitt i sine svar.

Tross Stephansens mange avsporinger er dette påstanden som er faktasjekket av oss. Og det på en grundig måte.

Dialogen med Stephansen pågikk over flere dager. Han stilte spørsmål om hvordan vi hadde fått tak i så mange forskere, om hvem de var og hvordan vi snakket med dem. Han tvilte på at samtlige av disse kunne ha lest eller forstått oppropet de hadde skrevet under på. Hele Nettavisens artikkel bygger på at disse forskerne har skrevet under på oppropet. I dialogen med oss stiller Stephansen plutselig spørsmål ved akkurat dette.

Det er en merkelig antakelse. Hva bygger han den på? Dersom Stephansens antagelser skulle være riktige - altså at forskerne ikke har lest hva de skrev under på - stiller det i så fall Nettavisens opprinnelige artikkel i et enda merkeligere lys.

Det er selvfølgelig vanskelig for Nettavisen å vite hvorvidt forskerne har lest det de har skrevet under på eller ikke, tatt i betraktning at ikke én av forskerne er intervjuet i Nettavisens artikkel.

Den jobben har Faktisk.no gjort. Nettopp for å få fakta på bordet.

Heller ikke nå har Nettavisen maktet å gjøre det journalistiske arbeidet. Stephansen har fått oversendt navn på alle forskerne, med oppfordring om selv å kontakte dem, dersom han vil gjennomføre en ordentlig faktasjekk av oss. Men i stedet tyr han til Google for å angripe troverdigheten til to av forskerne bak oppropet, og anklager oss for ikke å ha stilt dem de riktige spørsmålene, og for å ha lagt ord i munnen på dem.

Han hevder han ikke har fått vite hva vi spurte dem om. Hvis han leter i mailboksen vil han finne følgende svar på dette fra oss: "De to spørsmålene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte å få barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet".

I sin bloggpost skriver Stephansen:

"Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke får svar fra den ene parten, så får vi spørre den andre. Og ganske riktig: Allerede den første forskeren vi spør, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv."

I samme åndedrag som Stephansen beskylder Faktisk.no for å drive selektiv gjengivelse, velger han selv bare å gjengi en liten del korrespondansen han har innhentet. I åpenhetens navn kan vi derfor gjengi vår e-post i sin helhet - der vi uthever den lille delen Stephansen gjengir:

"Jeg jobber som journalist i faktasjekktjenesten Faktisk.no og arbeider for øyeblikket med en faktasjekk av en påstand om at «16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn»/«over 16.000 forskere ber deg slutte å få barn». Påstanden fremmes i en artikkel fra Side3/Nettavisen [lenke til sak] der de omtaler et opprop som er underskrevet av over 15.000 forskere fra 184 land. Jeg har lest Nettavisens sak, samt artikkelen det vises til hos Alliance of World Scientists. Så vidt jeg kan forstå er det ingen som ber «deg» om å slutte å få barn, all den det står skrevet: «It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources.» - vi bør altså på det meste produsere ett barn per person. Jeg tenkte jeg også skulle høre med dem som har skrevet under på oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte å få barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet? Si veldig gjerne ifra dersom det ikke stemmer at du har skrevet under på oppropet."

Stephansen insinuerer, basert på denne e-posten, at det er stilt ledende spørsmål fra vår side. Han mener også at det er velkjent at forskere er misfornøyde med at journalister ikke får med seg alt, men at dette ikke har noe med faktasjekk å gjøre.

Hvorvidt forskerne er misfornøyde har ikke noe å si for konklusjonen til Faktisk.no. Poenget er at det ikke finnes dekning for Nettavisens tittel i oppropet som tittelen baseres på.

Dette er det mulig å komme frem til også uten kommentarer fra forskerne som har skrevet under. Men for å være sikker, har vi også snakket med flere av disse forskerne. Noe en bør forvente at også Nettavisen gjør når de lager slike saker, for å avverge eventuelle misforståelser.

Når Stephansen først tok seg bryet med å be om vår mailkorrespondanse med denne forskeren, kunne det vært interessant å vite om han også fulgte opp sakens kjerne: Går denne forskeren god for Nettavisens fremstilling av oppropet? Trygler forskeren oss om å ikke få barn?

Svaret er fortsatt nei. Tross Stephansens mange avsporinger er dette påstanden som er faktasjekket av oss. Og det på en grundig måte.

Stephansens blogginnlegg lover både pølser og rosiner, men inneholder ingen av delene.

At vi ikke utleverer hver eneste e-post og alt av kildematerialet til Nettavisen handler verken om manglende åpenhet, lurvete snarveier eller uredelig metodikk. Tvert om anbefaler vi Stephansen å lese Vær varsom-plakatens bestemmelser om kildevern og upublisert materiale. Herunder § 3.6 "Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående."

Jeg er temmelig sikker på at redaktør Stephansen ikke utleverer alt kildematerialet Nettavisen håndterer i sine mange kontroversielle saker. Det må likevel forventes at de håndterer dette materialet på en god og redelig måte, slik vi gjør i alle våre faktasjekker.

Vi hadde ingen avtale med forskerne om at selve korrespondansen med dem skulle publiseres eller utleveres til andre. Dersom vi skulle ha oversendt e-postene til Stephansen, måtte vi ha tatt kontakt med dem i en ny runde for å klargjøre dette. Derfor oversendte vi heller alle navnene til Stephansen, slik at han skulle kunne ta kontakt med dem dersom han ville gjennomføre en faktasjekk.

Ettersom han da hadde navn og arbeidssted på alle vi hadde kontaktet, ville det naturlige være at Nettavisen gjorde jobben med å ettergå kildene, om de ønsket å faktasjekke oss. Det er slik journalister jobber.

Med fare for å gjenta meg selv overfor Stephansen: Vi stiller ikke ledende spørsmål, vi driver ikke cherry picking på sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utøver den. Dette fordi vi også følger resten av Vær varsom-plakaten til punkt og prikke. I tillegg til Den internasjonale faktasjekk-plakaten, som gir et forsterket etisk rammeverk for den virksomheten vi bedriver.

Vi står heller ikke i veien for Stephansens såkalte faktasjekk av oss, slik han hevder. Det han leverer er imidlertid ingen faktasjekk, men et blogginnlegg fullt av uriktige anklager mot Faktisk.no.

Stephansens blogginnlegg lover både pølser og rosiner, men inneholder ingen av delene. Det inneholder derimot en tolkning om at det å begrense barneproduksjonen til erstatningsraten er det samme som at som at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn. Det stemmer fortsatt ikke.

Så til slutt, litt om tolkning, som Stephansen er veldig opptatt av. Han angriper en av signatarene til oppropet, seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Tromsø, som mener Nettavisens påstand er sterkt misvisende. Stephansen skriver:

"Aha. Jeg skjønner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er å få folk til å slutte å få barn. Det er vår journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for å gjennomføre en bærekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nærmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes. Derfor har vårt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk. At forskere er misfornøyd med at journalister ikke får med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent. Men det har ingenting med faktasjekking å gjøre."

Om vi tolker Stephansen rett, er det altså forskerne som har stilt seg bak oppropet som tolker oppropet feil, fordi Nettavisens journalist ikke er enig? Det har ingenting med journalistikk å gjøre.

Det vet for øvrig vår journalist og faktasjekker, som Nettavisens nyhetsredaktør «lar være å navngi fordi hun antakelig er ganske fersk». Vel du om det, Erik Stephansen. Ingen av våre medarbeidere er anonyme. Og jeg mener de alle utviser en større forståelse for journalistisk metode, presisjon, grundighet, redelighet og åpenhet enn hva du som presseveteran viser i ditt blogginnlegg.

Så overlater jeg det til andre å «tolke» hvem som står bukseløs tilbake.