Klassekampen økte omsetningen med over ti prosent i 2016, med en regnskapsført inntekt på drøyt 142 millioner kroner. Et driftsresultat på snaut 1,5 millioner medfører en hårfin driftsmargin på litt over én prosent for avisen, skriver Dagens Næringsliv.

- Det er sånn vi driver, vi prøver å gå i null. Så lenge det ikke er minus er vi fornøyde, sier Samuelsen.

39,2 millioner av avisens omsetning skyldes den høye pressestøtten avisen mottok i fjor. Pressestøtten til Klassekampen ble økt med over 2,2 millioner fra 2015, og ble med det avisen som mottar nest mest pressestøtte i landet – etter Vårt Land.

I fjor reduserte Stortinget den samlede potten for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier fra 318 til 313 millioner kroner. Samtidig blir konkurransen tøffere etter at det ble åpnet for at digitale aviser også kunne søke støtte. Samuelsen innrømmer at de vil være sårbare for en eventuell nedgang i pressestøtten.

- Pressestøtten utgjør mellom 25 og 30 prosent av inntektene våre. Det er klart at vi er sårbare for store rokeringer, men samtidig kan vi ikke nekte aktører som oppfyller kriteriene for støtte å få det, sier han.