Det har rent inn med stortingsmeldinger om allmennkringkasting til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget denne våren. Nylig gikk komiteen inn for å kompensere en kommersiell allmennkringkaster med opp mot 140 millioner kroner for å lage tv-nyheter og ha kontorer i Bergen, og i dag har den sammen komiteen behandlet regjeringens forslag om å endre på NRK-finansieringen.  

Les også Kulturpolitikerne sikrer «TV 2-millioner» - Frp vil ha nytt kontrollorgan

Regjeringen fremmet i meldingen et forslag som gikk på en fremtidig finansiering av NRK som ikke skulle være lisensbasert.

Les også: Åpner for å vrake tv-lisensen og innføre NRK-skatt

- Krevende forhandlinger
I dag er det klart at komiteen under ledelse av Svein Harberg (H) har fått med seg partiene Ap, Høyre, Frp, Krf, Venstre, SV og MDG på at NRK-plakaten skal endres og gjøres mer overordnet.

- Jeg er særdeles glad for samarbeidsviljen alle partiene viste. Dette er en sak der mange har hatt ulike oppfatninger og det er et felt der det er mye usikkerhet om fremtiden. De fleste har måttet strekke seg langt for at vi har kunnet få til en samlet anbefaling, sier Høyres saksordfører Svein Harberg i en melding. 

- Dere ble ikke enige om det viktigste?

- Vi er blitt enige om det regjeringen har spurt etter og vi har svart på det de har sagt. Det er krevende forhandlinger, men vi legger nå frem en liste på fem punkter som vi mener bør ligge til grunn for valg av modell, sier Harberg.

Går for personbidrag
Harberg innrømmer at det er finansieringsmodellen som har vært vanskeligst å finne sammen om.

- Det har vært lange og krevende forhandlinger om finansieringsmodellen, og det kreves ytterligere utredninger før en endelig modell kan settes ut i livet, fortsetter Harberg

- I løpet av samtalene har man kommet frem til at et bidrag per person kan se ut til å ivareta ønskene best. Den endelige konklusjonen må regjeringen ta etter å ha utredet konsekvensene av de ønskene Stortinget nå har kommet med, sier Harberg.

Brudd om finansiering
Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ifølge Høyre bryter med flertallet i komiteen. De øvrige partiene skal ha kommet frem til enighet om en foretrukket finansieringsmodell som på best mulig måte skal ivareta følgende hensyn:

  • Sikre NRKs legitimitet og uavhengighet, samt forutsigbarhet for tilskuddsnivå.

  • Ivareta en sosial profil i større grad enn dagens lisensordning.

  • Sikre NRK mva-refusjon som incentiv for å kjøpe tjenester og produksjoner eksternt.

  • Være enkel og ubyråkratisk å kreve inn.

  • Være robust og framtidsrettet, og ha et langsiktig perspektiv.

Harberg sier de fem punkter er punkter alle partiene har jobbet frem, men at noen partier «ikke ble med helt inn» når deg gjaldt prioriteringer.

For ifølge Harberg vil flertallet i komiteen ikke ta stilling til en av de foreslåtte modellene, men «peker på et personbidrag som den foretrukne modellen».   

- Men under forutsetning om at de fem punktene oppfylles. 

Ap: - Fremstår svært kaotisk
Arbeiderpartiet går inn for en husstandsavgift i sin innstilling.

- Vi har helt i den retningen og vi mener det er den modellen som ligner mest på hvordan familier er vant til å betale for medieinnhold. Både Spotify, Netflix og dagens lisens er per husstand, og vi er svært kritisk til at alle over 18 år skal betale lisens. Det kan medføre at en familie med to foreldre og en person over 18 år må betale tre lisenser, sier mediepolitisk talsperson Arild Grande.

- Det gjør at vi ikke kan være med på dette. Det fremstår svært kaotisk og stiller flere spørsmål enn det gir svar. Vi kan ikke gå inn for en slik modell uten å ha sett på konsekvensene for familiers økonomi, NRKs uavhengighet og arbeidsplasser, fortsetter han.

Saken fortsetter etter bildet.

Skeptisk til personbidrag: Arild Grande (Ap) mener forslaget om bidrag per person gir flere spørsmål enn svar.

- En modell tilpasset vårt land
Saken skal nå behandles av Stortinget, men signalet fra flertallet i kulturkomiteen er at man ikke vil ha den tyske modellen, som er en husstandsavgift, eller den finske modellen, som er en øremerket skatt, men heller gå for et personbidrag eller ny form for brukerbetaling eller lisens.

- Jeg er glad vi nå gir regjeringen et tydelig signal for deres endelige beslutning. Vi har ikke valgt å gå for å kopiere direkte modell fra et annet land, men en modell tilpasset vårt land, sier Harberg.

Den finske modellen innebærer finansiering over skatteseddelen, noe som vil medføre at NRK må betale moms på eksterne kjøp. 

- Vi har vært veldig opptatt av at NRK fortsatt skal ha et system som gir dem momsrefusjon, men det er ikke moms på skatt, noe det er på for eksempel brukerbetaling, sier Harberg.

Når det gjelder NRKs inntekter er partiene enige om at de skal beholde det samme reelle nivået av inntekter som de har i dag. 

Fornøyd NRK-sjef
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er tilsynelatende fornøyd med kulturkomiteens behandling, til tross for at partiene ikke er blitt helt enige om ny modell:

- Overordnet er jeg veldig fornøyd med at innstillingen fra alle partiene tyder på en sterk oppslutning rundt NRK og betydningen NRKs oppdrag har for norsk demokrati, språk og kultur. Det er gjennomgående hos alle partier. Denne oppslutningen har aldri vært bredere enn den samlede komiteen gir uttrykk for, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Han registrerer at alle partier åpner for at utredningene kan vise at andre modeller enn den de foreslår kan vise seg å være bedre.

- Det gir grunnlag for at det kan bli enighet om finansiering når regjeringen har utredet modellene, sier Eriksen.

Saken fortsetter etter bildet.

Tror på enighet: NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen mener kulturkomiteens behandling av stortingsmeldingen gir grunn til optimisme.

Skrotet lisensen
Det var i mars 2016 at alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet, vedtok at NRK-lisensen skulle skrotes og erstattes med en teknologinøytral og øremerket medieavgift.

Rett før jul gikk regjeringen inn for å utrede tre modeller og i innspurten før sommerferien har partiene forsøkt å bli enige om en finansieringsmodell.

Men arbeidet har vært vanskelig og fristen for å avgi en innstilling om stortingsmeldingen om NRK ble som Kampanje tidligere har omtalt utsatt. Etter det Kampanje hadde grunn til å tror strevde kulturpolitikerne med å få til et mediepolitisk forlik om NRK-finanseringen.

Les også: Full splid om ny NRK-skatt - tror ikke på løsning før valget

I stortingsmeldingen fra Kulturdepartementet la regjeringen opp til et videre lovarbeid med tre alternative finansieringsmodeller. Disse modellene er en husstandsavgift (tysk modell), en øremerket skatt (finsk modell) og en øremerket skatt på et fast beløp (koppskatt) per person med visse fritak.

Disse modellene skal så vurderes opp mot ordinær finansiering over statsbudsjettet.

Det er ingen grunn til å tro at en ny modell for finansiering av NRK vil tre i kraft med det første. Regjeringen har derfor tidligere uttalt at en ny finansieringsmodell tidligst vil være på plass 1. januar 2019.