Vinnerne var mange da Åmås-utvalget la frem sine tanker om en ny og mer helhetlig mediepolitikk. Selv om rapporten hadde mange gode forslag, ble dagen skjemmet av at utvalgets medlemmer hadde vært vel rause med seg selv. Det er nesten litt søtt når medietopper som kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, TV 2-topp Olav T. Sandnes, MBL-leder Randi Øgrey og Nettavisens Gunnar Stavrum ender opp med å bevilge seg selv rundt 800 millioner kroner mer i økt mediestøtte. Fra før av nyter mediebransjen allerede godt av rundt åtte milliarder kroner i støtte fra det offentlige.

Noen av overskriftene i går var at NRK-sjefen slipper å dele inntektene sine med andre som vil lage allmennkringkasterinnhold, TV 2 skal få kompensert for nyhetsoppdrag, MBL har sikret mediebransjen et forslag om fritak av arbeidsgiveravgift til en verdi av én halv milliard kroner og til og med Nettavisens Gunnar Stavrum har på vegne av de rene annonsefinansierte nettavisene fått med seg utvalget på støttetiltak på 20 millioner kroner til gratisavisene.

I stedet for å prioritere kutt og omfordeling, går en til Staten og ber om mer penger. Nå mangler bare kredittkortet til finansminister Siv Jensen slik at rapportens mange gode formål kan oppnås.

For selv om det ble mange vinnere i går (unntaket var Bergensavisen), kan den store taperen bli demokratiet dersom hele den nasjonale samtalen vår flytter seg fra de redaksjonelle og kritiske mediene over til sosiale medier, søkemotorer og aggregatorer.

Les mer: Vil øke mediestøtten med opp mot 850 millioner

Hvorfor skal mediebransjen fritas skatt og avgifter og ikke andre bransjer? Det er tøffe tider også i skipsfarten og oljebransjen.

Det mest oppsiktsvekkende tiltaket var forslaget om et arbeidsgiverfritak for medieindustrien. Det var både kreativt og spennende. Men vi tviler på at det blir gjennomført. Det er lett å se for seg kritikk av forslaget. Hvorfor skal mediebransjen fritas skatt og avgifter og ikke andre bransjer? Det er tøffe tider også i skipsfarten og oljebransjen.

På den andre siden ville det ikke være noe nytt at man lemper på skattesatser og avgifter i politikken og det er nok å tenke på sjømannsfradraget og reder-skatten samtidig som næringsdrivende i Nord-Norge i dag nyter godt av en lavere arbeidsgiveravgift.

Det skal også sies at medieindustrien ikke er som alle andre industrier. Det er en forskjell på å selge aviser og det å selge tannbørster. Det bør i hvert fall være det. Tannbørster er viktig for mangt, men de holder ikke makten i ørene.

Men det er i dag – så vidt oss bekjent - ingen bransjer som har lavere avgiftssatser som følge av at de anses å være i økonomiske vanskeligheter.

Selv om Åmås-utvalget argumenterer godt for at også mediene skal ha en krisepakke a la den bankene fikk i finanskrisen, tviler vi på at det kommer en finansminister som vil dra gullkortet på samme måte som finansminister Kristin Halvorsen gjorde i 2008.

Problemet er at omstilling er den nye normalen og konkurransen blir neppe mindre tøff i fremtiden.

Åmås-utvalget er tydelige på at mediene aller helst skal være selvfinansierende. Det er vi enige i, for det er nå en gang slik at «den beste garantisten for en fri og uavhengig journalistikk er en god bunnlinje».

Men det er her det svikter akkurat nå. Medieindustrien er skjørere finansielt enn på lenge etter å ha kuttet kostnader for over én milliard, nedbemannet 20 prosent av journalistene og sliter tungt i konkurranse fra gigantene Google og Facebook (snart kommer Amazon også så det er bare å holde pusten).

Økonomiske lettelser vil gjøre omstillingen lettere og utvalget tegner opp en periode på fire år. Men problemet er at omstilling er den nye normalen og konkurransen blir neppe mindre tøff i fremtiden.

Det er derfor ingen mirakelkur utvalget i går la frem selv om det vil koste oss skattebetalere 800 millioner kroner. Positivt er det at NOU-rapporten gir et tydelig signal om at vi ikke kan ta medienes rolle i et demokrati for gitt, men fortsatt gjenstår det for bransjen å komme opp med en mer robust og bærekraftig forretningsmodell. I rapporten som ble lagt frem i går, var det lite om hvordan mediene skal få bedre betalt for annonseeksponeringene sine, få flere til å betale mer for innholdet sitt og hvordan mediene skal utvikle utvide sine forretninger og sitt samfunnsoppdrag ved hjelp av innovasjon og ny teknologi.

Om det nå skulle komme et gullkort, vil ingen skade skje. Men bransjen skal vokte seg vel for at ikke publikums tillit til mediene svekkes ved at samfunnets vaktbikkje begynner å logre vel mye for makten den har som oppgave kritisk å dekke.