Tirsdag formiddag legger Mediemangfoldsutvalget under ledelse av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås frem sin medie-rapport for kulturminister Linda Hofstad Helleland. Åmås har ledet et utvalg bestående av flere fremtredende medietopper som har jobbet med de aller viktigste mediepolitiske virkemidlene som NRK-lisens, støtte til en kommersiell allmennkringkasting og pressestøtte.

- Den frieste journalistikken er den som finansierer seg selv, men vi er i en situasjon der det er påkrevende å korrigere markedssvikten. Det preger mange av våre forslag. Vi anbefaler omfattende tiltak for å sikre den uavhengige journalistikken. Felles for dem er at de er tidsavgrenset og bør evalueres før de videreføres. Vi står samlet bak samtlige forslag. Det er vi litt stolte av, sier Åmås på dagens pressekonferanse.

Her er de viktigste forslagene utvalget kommer med:

  • Momsfritaket videreføres til alle nyhets- og aktualitetsmedier
  • Et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap
  • Produksjonstilskudd til nyhetsmedier videreføres, men avkortes. Endringene inkluderer et minstetilskudd på 750.000 kroner til lokale medier, og 1.295.000 til nord-norske aviser. 
  • Utvalget foreslår tre nye tilskuddsordninger (se mer under)
  • Utvalget foreslår også at eierskapet av NRK av prinsipielle årsaker overføres fra staten til en stiftelse

De tre nye tilskuddsordningene utvalget foreslår er:

  • En tilskuddsordning til innovasjonsprosjekt for nyhetsmedier på 30 millioner kroner per år
  • En tilskuddsordning som skal stimulere til samfunnsviktig journalistikk på 20 millioner kroner per år
  • En tilskuddsordning for nyhetsmedier som er gratis for brukerne på 20 millioner kroner per år

- Det er en realistisk og ambisiøs utredning og med tiden ble den preget av mer og mer alvor. Vi tror staten kan spille en viktig og supplerende rolle, men det haster, sier Åmås.

Vil koste opp mot 850 mill.
Blant forslagene utvalget lanserer, er et fire år langt fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte medieselskaper. Tiltaket skal ikke inkludere NRK.

- Dette vil bidra med omstilinger i en overgangsperiode. Den økonomiske effekten vil være på 500-600 millioner. Dette er det viktigste og mest kostnadseffektive tiltaket vårt. Dette vil gjøre konkurranse med de internasjonale noe mindre skjev, sier Åmås.

Totalt vil de nye tiltakene koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år, inkludert kompensasjon til kommersiell allmennkringkaster.

- Jeg vil takke Mediemangfoldsutvalget for den grundige jobben de har gjort. Utvalget peker på at utviklingen går i et høyere tempo enn noen gang tidligere, og at det haster å få på plass treffsikre tiltak. Samtidig må vi sikre en grundig prosess før vi setter i gang nye tiltak. Derfor er det nødvendig å ha en bred høring og gode politiske prosesser frem mot en samlet gjennomgang av det mediepolitiske virkemiddelapparatet, sier Linda Hofstad Helleland.

- Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn hittil. Det haster, sier leder Knut Olav Åmås.

Vil frata staten NRK-eierskap
Mediemangfoldsutvalget foreslår i dag å overføre eierskapet av NRK til en stiftelse.

- Det vil gi større avstand til staten og utøvende politikere. Dette er ikke noe stort praktisk problem, men samfunnsklimaet kan endre seg i Norge, sier Åmås

- Vi mener også at NRKs ansvar for mediemangfold må følges opp med å tilgjengeliggjøre arkivinnhold, fortsetter han.

Åmås-utvalget står også fortsatt bak sine anbefalinger om et NRK-bidrag i form av en apparat- eller husstandsavgift.

I tillegg foreslår utvalget at en riksdekkende kommersiell allmennkringkaster på radio skal få dekket sine merutgifter.

Les også: Ap vil at staten skal finansiere riksdekkende radiokanal

Foreslår ikke Google-skatt
Rapporten kommer på en tid norske medier er inne i en stor omstilling der annonseinntektene forvitrer på papir og mediehusene utfordres digitalt av de store, globale teknologiselskapene som Facebook og Google som er ventet å legge beslag på nærmere fire milliarder kroner i et digitalt annonsemarked på 6,5 milliarder, ifølge tall fra IRM.  

Utvalget kommer ikke med et forslag om skattlegging av de internasjonale gigantene.

- Vi har ikke konkrete svar på dette. Men konkurransen mot de globale aktørene og den mediepolitiske pakken som vi legger frem, vil styrke norske medier. Når det gjelder skattleggingen av de globale aktørene, er det viktig at Norge deltar i de politiske diskusjonene internasjonalt, sier Åmås.

Vil sikre journalistikken
Rapporten har fått navnet «Det norske mediemangfoldet – en styrket mediepolitikk for borgerne» og for utvalget har det vært viktig å fokusere på journalistikkens kår på en tid der mediene står foran store utfordringer det være seg både nedbemanninger, global konkurranse og spredningen av falske nyheter. 

- Mediemangfoldet er blitt et sentralt begrep utviklingen i mediestiuasjonen og bruken har gjort arbeidet vårt spesielt krevende. Det har vært utvikling nærmest fra møte til møte, men de siste opplagstallene viser at det er stor interesse for norsk journalistikk, sier Åmas.

Les mer: Dagbladet og Aftenposten Junior er opplagsvinnere

I rapporten kommer utvalget med klare anbefalinger om hvilke mål staten bør ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler best kan benyttes for å sikre et mangfold. Åmås har selv uttalt at det for utvalget har vært viktig å se på hvordan en best «kan sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger».

Alle de store mediehusene har i 2016 jobbet med spare- og kuttprosesser det være seg TV 2, NRK, Aftenposten, VG og Polaris Media og kuttene har vært anslått til over én milliard kroner. 

- Vi har neppe sett de siste nedbemanningene og kuttene i mediebransjen enda, sier Åmås.

La frem delrapport
Foruten Åmås har blant annet NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, Nettavisen-publisher Gunnar Stavrum, TV 2s administrerende direktør og sjefredaktør, Olav T. Sandnes og MBL-topp Randi Øgrey deltatt.

- Det er ingen dissenser og merknader i utvalgets arbeid, sier Åmås.

Deler av rapporten ble allerede kjent i fjor høst da kulturministeren ba utvalget om å hastelevere en delrapport om temaet kommersiell allmennkringkasting. Det skjedde etter at TV 2 nektet å fornye sin avtale dersom staten ikke bedre kompensert utgiftene til nyhetsproduksjon og hovedkontor i Bergen. Rett før jul la Hofstad Helleland frem sin melding der regjeringen foreslår å kompensere for oppgavene knyttet til det å være en kommersiell allmennkringkaster for opp mot 15 millioner euro i året.

Les også: Vil ha støtte til kommersiell allmennkringkasting

Les også: Slik blir statens nye «TV 2-avtale» - vil gi statsstøtte

Utvalget er det første som ser på helheten i Medie-Norge, og det tar for seg situasjonen hos både aviser, tv og radio.

Fakta om Mediemangfoldsutvalget:

  • Nedsatt av regjeringen høsten 2015 for å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler kan benyttes.
  • Leverte i dag NOU-en «Det norske mediemangfoldet – en styrket mediepolitikk for borgerne» til kulturminister Linda Hofstad Helleland.
  • Leverte 19. september i fjor en delrapport om offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting.
  • Bakgrunnen for utvalgets arbeid er «infrastrukturkravet» Grunnlovens § 100 om offentlige myndigheters ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
  • I 2017 «sponser» staten NRK og de andre mediene med tilsammen ca. 7,7 milliarder kroner. 

Kilde: NTB.