På Kampanje.com på fredag hevder Thomas Spence at «Egmont har gått i bresjen for å knuse redaksjonene», og uttrykker redsel for at omstillingen nå betyr at vi vil kvitte oss med dem.  

La meg begynne med å berolige Spence. Vi skal verken knuse eller kvitte oss med redaksjonene. Men vi står alle midt i en krevende tid. Bransjemedienes omtaler av høstens omstillingsprosesser i de store mediekonsernene er et tydelig tegn på dette. Vi er i en bransje som er utsatt for enorme endringer. Samtlige aktører leter derfor etter nye forretningsmodeller og ben å stå på. Her har Egmont Publishing kommet lengre enn de andre medieselskapene.

For bransjen handler dette om å overleve. Akkurat det synes å være et perspektiv Thomas Spence har vanskelig for å se. Det fremstår litt merkelig, all den tid NJ under Thomas Spences ledelse har gjort lignende, om enn mindre omfattende omstillinger i egen organisasjon. Så sent som i forrige uke diskuterte NJ kostnadskutt for å unngå negativ egenkapital i tiden som kommer. Tidligere er det, slik vi har forstått, blant annet gjort bemannings- og utgivelsesreduksjoner i Journalisten, og man har diskutert tilnærming til nye medlemsgrupper.

Vi applauderer Thomas Spence for dette, for slike diskusjoner og tilpasninger er et uttrykk for ansvarlig ledelse. Det er også det vi i Egmont Publishing utøver. Derfor har vi gått i bresjen for å finne modeller som muliggjør fortsatt lønnsom drift og produksjon av sterkt, nasjonalt innhold. Ikke bare justerer vi kostnadsbasen, men vi utvikler proaktivt nye digitale produkter parallelt med at vi investerer i helt nye forretningsområder. Slike løft får vi imidlertid ikke til uten å endre oss.

For oss handler altså dette ikke om å knuse miljøer, men om å sikre oss så vi i det hele tatt kan ha miljøer igjen.

Den store omleggingen i redaksjonen skjedde i fjor. Vi har sterke interne redaksjonelle miljøer som vi organiserer på nye måter, samtidig som vi utvikler samarbeidet vi alltid har hatt med eksterne innholdsleverandører. Det siste året har hele organisasjonen jobbet med å justere og tilpasse seg til endringene. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette har vært en stor omstilling, men størrelsen står i sammenheng med de massive og hurtige endringene vi ser rundt oss og er en del av selv. For oss handler altså dette ikke om å knuse miljøer, men om å sikre oss så vi i det hele tatt kan ha miljøer igjen. Disse endringene gjelder ikke bare redaksjonene, men hele organisasjonen uavhengig av hvilket fagmiljø man tilhører.

I likhet med Spence skulle vi gjerne sett at det ikke var slik. Men nedgangen i bladsalg og annonser, gjør at vi også i år må kutte ytterligere i kostnadsbasen. Heldigvis gjør tiltakene vi iverksatte i fjor at størrelsen på omleggingen i år, og kravene til kutt, er på et helt annet og lavere nivå enn det vi nå ser i andre selskaper. 

I denne krevende tiden er vår oppfatning at vi har et godt samarbeid med NJ lokalt. Selv om vi naturlig nok ofte har ulikt syn på detaljer i gjennomføringen, så er mitt inntrykk at vi er enige om beskrivelsen av og kraften i de strukturelle endringene. Vi håper at denne forståelsen også vil komme til NJs ledelse sentralt.  Både arbeidsgiverne og de ansatte er avhengige av å ha konstruktive parter i dette samarbeidet framover. Vi ser derfor fram til å diskutere dette videre med Thomas Spence og resten av NJ, i rolige og løsningsorienterte former, gjerne med utgangspunkt i hva NJ ser for seg er løsninger for fremtiden.

Nina Westgaard er organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i Egmont Publishing.