Jonas Sætre vil ta opp kontroversielle tema gjennom den nynorske podkasten «Uten filter». Han har det siste året jobbet i Stord kommune, men vil tilbake til journalistikken. Sætre har bakgrunn både fra NRK, Bergens Tidende, Aftenposten og Dagbladet.
Han tok stillingen som møtesekretær i Stord kommune fordi UDI krevde at han måtte ha fast stilling for at kona fra Mexico skulle få oppholdstillatelse i Norge.
- Jeg savnet fort journalistikken og ville ha noe meningsfullt å drive med. Dermed ble det podkast, som er på vei oppover, forklarer han til Kampanje.
Ingen blokkering av reklame
Jonas Sætre synes markedet virker veldig lovende, såpass at han tør satse for fullt. Foreløpig har han ingen inntekter fra sin egen podkast, til tross for at han har produsert 18 innslag allerede.
I september fikk han som eneste podkaster tildelt 30.000 kroner i støtte fra Fritt Ord. Han har som mål å tjene penger på de ukentlige sendingene.
- Fra nyttår satser jeg skikkelig på podkastprosjektet. Om det blir en avtale med et større mediehus eller annonsering jeg skal leve av, vet jeg ennå ikke. Uansett er det viktig med troverdighet og tillitsforhold når man kjører reklame. Det man ser fra USA, er at annonseringen foregår i rolige og beherskede former, forklarer han.
Den eneste distribusjonsavtalen han hittil har inngått, er med Framtida.no, en nynorsktjeneste som eies av Startsiden.no. Ellers bruker han sosiale medier. Spesielt funker Facebook bra, der får han 90 prosent av totaltrafikken. Han ønsker å rette podkasten inn mot yngre brukere, som ikke benytter seg av radio og tv.
- Podkast handler om å være plattformnøytral og tilby innholdet på mange ulike arenaer. Folk har jo ulike lyttevaner, og jeg publiserer både på Soundcloud og i iTunes, forklarer han. Foreløpig har han fått mellom 8.000 og 10.000 avspillinger totalt på de 18 første podkastene. Volumet skal økes neste år. Han har nettopp landet avtale med sin første annonsør.
Amerikansk radiotrend
Amerikansk statistikk understøtter det Sætre sier. Podkast er et marked i sterk vekst, noe blant annet «Serial» har bidratt til. Ifølge en undersøkelse fra amerikanske Edison Research fra februar 2015, hadde 46 millioner amerikanere lyttet til en podkast måneden før. Det er en andel på 17 prosent av amerikanere over 12 år.
VG er blant dem som har lansert den ene podkasten etter den andre i 2015. Torsdag omtalte Kampanje VGs nye krimpodkast i samarbeid med Rubicon, der de skal ta for seg den 20 år gamle Birgitte Tengs-saken på nytt.
Les mer: Slik blir VGs svar på «Serial»
Den mest profilerte av VGs podkaster er kanskje Anders Giæver og Frithjof Jacobsens oppsummering av nyhetsuka. Siden januar i år har VG laget rundt 175 podkast-episoder innenfor ulike sjangre. Disse har hatt rundt to millioner nedlastinger.
- Dette er vi veldig fornøyde med, sier digitalredaktør i VG, Ola Stenberg, til Kampanje.
- På våre mest populære podkaster, øker antall nedlastinger hver uke. Erfaringen er at de vokser sakte, men de brukerne som er der, har valgt å abonnere. De vender altså tilbake. Det er noe annet enn en bruker som tilfeldigvis stopper opp ved noe på nettet og klikker. Dette er fans – og fans er viktig, mener han.
Etter det Kampanje erfarer har podkastene «Foppall» og «Valebrokk & Co» et gjennomsnitt mellom 25 og 30.000 nedlastinger hver uke.
Det siste året har flere norske mediehus har hevet seg på trenden. Nettavisen slipper blant annet til den kjente bloggeren Gunnar Tjomlid. Aftenposten har satset på utenrikspolitikk, mens Dagbladet drar podkaster i retningen underholdning, med blant andre Kristoffer Schau ved roret.
- Det er ikke veldig ressurskrevende å lage podkast. Så langt har vi stort sett utvidet eksisterende formater og temaområder. Men det krever kloke hoder, gode røster og interessante temaer. Selve produksjonen er enkel når det kommer til det tekniske, sier VG-redaktør Stenberg, til Kampanje.
Edruelig i NRK
Naturlig nok har også NRK en rekke lydprogrammer, men der er ikke entusiasmen rundt formatet like stor som i andre mediehus.
Analysesjef Kristian Tolonen i NRK Forskning forteller at det er mellom tre og fire prosent av internettbefolkningen, som tilsvarer 96 prosent av det norske folk, ifølge SSB, som sier de hører på podkast daglig. Det vi si rundt 150.000 nordmenn, ifølge Tolonen.
70 prosent av befolkningen lyttet til radio en gjennomsnittsdag i 2014, og det ble i gjennomsnitt brukt 90 minutter på radiolytting daglig. I det perspektivet blir podkast-formatet foreløpig som en irriterende lillebror.
- Oppmerksomheten har vært større i mediebransjen enn det den faktiske bruken er, sier Tolonen.
- Imidlertid er det farlig å undervurdere plutselige endringer i mediebildet. Det har erfaringene siden 2010 vist, sier han.
Podkast legges ikke ut daglig, men den ukentlige andelen er seks prosent, ifølge TNS Gallups InterBuss for andre kvartal 2015. Dermed snakker vi om flere hundre tusen nordmenn som er innom en podkast i løpet av uka.
I august i år var det daglige snittet som lastet ned en NRK-podkast 28.763. Det er «Radioresepsjonen» som er suverent størst. Tall fra NRK Analyse de to siste ukene frem til september, viser at programmet har hatt 20.532 daglige brukere.
Klare svar i lange intervju
- Jeg vil ha klare svar i intervjuene. Vi kjører på aktuelle tema, og jeg intervjuer mennesker med kontrære synspunkter. De er nok i mindretall og skiller seg fra majoriteten av den norske befolkningen. Intervjuene kan vare fra 30 til 50 minutter, og poenget er å la intervjuobjektene få fullføre resonnementene, sier Sætre.
Han ønsker et langformat hvor intervjuobjektene får snakket ut.
- Med bakgrunn i min erfaring som nyhetsjournalist, hadde jeg lyst til å lage program som hadde lengre format for å gå i dybden på større problemstillinger. Jeg har en redigerende rolle i det hele, men et hovedpoeng er at svarene skal kunne fremføres uten avbrytelser. Den røde tråden er samfunnskritikk. Min hovedinteresse er utenriks og storpolitiske saker, men det er ingen tema som er uinteressante for «Uten filter».
Sætres kongstanke er å tilby taletid, også for kjente ansikter.
- Jeg vil prøve tilby dem en arena som de ikke får i tradisjonelle medier. Først og fremst er dette et resultat av at jeg brenner for yrket mitt, som journalist. Det foregår store strukturelle endringer i mediebransjen, og podkast-mediet har stort potensial.
Kommentér