Navn: Hilde Sandvik

Stilling: Kultur- og debattredaktør i BT

Årets ferie: Ti dager på Kreta – resten på et vått Vestland

Den perfekte sommermaten: Alt som kan legges på en grill – inkludert eplekart og ugress; hjertesalat med masse rosmarin og smør, fisk med kjørvel, kjøttstykker som freser og poteter kokt i sjøvann. Og kald vin. Men ikke kom med gassgrill. Det må være Webers kulegrill. Og det må lukte svidd.

- Du arrangerer en utflukt i sommer og inviterer tre gjester. Hvem tar du med og hvor går ferden?

- Vi er på vei inn i en ny opplysningstid. I stedet for å arrangere utflukt selv, spør jeg om å få være med når Moser-ekteparet skal til Steven Hawking for å forelese for ham på Kanariøyene. De har vist hvor mye av hjernen vi fremdeles ikke forstår. Han skal lete etter liv i verdensrommet. Jeg vil sitte helt stille og høre på dem for å skjønne mer av hvordan vi - i det store og i det små - fremdeles vet altfor lite om hva slags muligheter vi har. Dersom jeg får, vil jeg også gjerne også ta med meg Sylvia Earle – marinbiolog, dykkerpioner, damen bak Mission blue – og den som fikk Google til å sette i gang med «Explore the Ocean».

- Har du lest flest nyheter i sommer via Facebook-profilen din eller på VG.no?

- Jeg leser selvsagt bt.no. Men det meste av det jeg leser, kommer nok forbi i en av strømmene jeg er tilknyttet, Facebook eller Twitter eller andre fora. Jeg ser raskt over nyhetsnettstedene for å skaffe meg oversikt, men det jeg virkelig setter meg ned og leser, kommer nok oftest gjennom en strøm, og jeg leser det meste på mobil. Jeg er også fremdeles glad i den godt redigerte papiravisen. Særlig i helgene.

- Hvordan står det til med lineær-tv-seingen?

- Veldig dårlig. Beklager NRK. Jeg hører masse lineær-radio, jeg er avhengig av radio, og er begeistret over utviklingen av podcastformatet. Lineær-tv ser jeg i påsken og til jul, når jeg er hjemme hos foreldrene mine. Men levende bilder er nok blitt erstattet av Netflix og Youtube, andre tjenester – og den gode innretningen det er at man kan se tv på nrk.no dersom det er noe man har gått glipp av. Spektakulære nyheter ser jeg gjerne på web-tv. Men tålmodigheten min tillater ikke så ofte et medium som krever at man sitter og ser over lang tid. Jeg vil også heller høre Dagsnytt 18 enn å se debatter i studio.

- Hva gjør du for å holde deg oppdatert på den teknologiske utviklingen i jobben din?

- Det er mange miljøer i de ulike mediehusene i Schibsted som både ligger langt fremme – og er gode til å dele kunnskap om hvor det mest interessante skjer til enhver tid. Jeg følger også en rekke nettsteder og miljøer gjennom Twitterfeeden og podcaster. Men ikke minst har jeg to digital natives hjemme – en elleveåring og en fjortenåring. Ingenting er mer inspirerende enn det - for å skjønne hva slags muligheter vi har fremover i de tradisjonelle mediehusene – og hvilke utfordringer vi står overfor. Men for å sitere en venn: det som aldri går av moten, er menneskelighet – og de sosiale mediene gjør at kommunikasjonen er stadig mer en til en. Det er noe de tradisjonelle mediehusene, som har vært vant til å snakke til – ikke med – har glemt i all støyen. Skal vi overleve, må vi være menneskelige. Vi må bygge opp relasjonen til leserne våre igjen, den relasjonen vi altfor lenge tok for gitt.

- Du får 100 millioner kroner til fordeling på høstens medie- og kulturbudsjett. Hvem får pengene?

- 100 millioner til fordeling er ikke mye. Jeg vil derfor konsentrere meg om ett formål og gi det til Naturhistorisk Museum i Bergen, landets eldste museum som nå har pakket ned alle samlingene og er lukket på ubestemt tid etter dårlig, politisk håndverk av dimensjoner. Universitetet har ikke fått penger over statsbudsjettet til å gjøre den nødvendige oppgraderingen av samlingen. En helt ny aula vil åpne i bygget – og museet vil stå der som et mausoleum. Norge skal leve av kunnskap fremover, er et mantra. Vi lever ikke godt av historieløs kunnskap. For at mediene skal kunne skjøtte samfunnsansvaret – som er den oppgaven vi er til for, er selve den historiske bevisstheten: Hvem er vi, hvor kommer vi fra, selve grunnlaget å jobbe ut fra.

- Hvilket terningkast gir du medieminister Thorhild Widvey?

- En svak firer. Mediepolitikken synes å være offer for at myndighetene er avventende mens utviklingen går på speed. Kringkastingsmeldingen er et resultat av dette, en vegring mot å ta grep.  At regjeringen endelig gikk inn for plattformnøytral nullmoms på all brukerbetaling av nyheter og aktualitetsstoff er det som vipper Widvey opp på en firer. Det var imidlertid ikke hennes partis fortjeneste, men Venstre, som greide å få gjennomslag i statsbudsjettet. Grunnloven pålegger styresmaktene å legge til rette for åpen og opplyst samtale. Utfordringen til Widvey er at omlegging av mediepolitikken skjer i en tid der media er inne i stor krise og den mest dynamiske utviklingen av faget skjer i kommunikasjonsbransjen.

- Hva er det første du tenker på når du hører Content Marketing?

- Jeg tenker to ting: Same shit, new wrapping. Det har alltid vært en viss grad av innholdsmarkedsføring i mediehusene; bilag, satsinger og slikt, som har vært merket som reklame. Nå har vår gamle forretningsmodell sviktet. Men også fagligheten er utfordret ved at alle nå kan hevde å være publisister, bare de har tilgang på en plattform. Dette kan vi sitte stille og se på, eller vi kan ta en aktiv rolle og se om nye annonseformater kan gi oss nye inntekter.  Men jeg er alltid skeptisk til buzzord, som «content» er blitt. For først og fremst er vårt aller viktigste aktivum vår troverdighet. Alt som er med på å svekke medienes troverdighet, svekker også vår mulighet til å selge oss dyrt. Vi skal tjene penger for å kunne skjøtte samfunnsoppdraget. Det kan vi bare gjøre om vi har troverdighet, har appell og er relevante.

- Hvem eller hva irriterer deg aller mest i den norske medie- og kommunikasjonsbransjen?

- At kommunikasjonsbransjen vokser inn i himmelen mens mediene svekkes. Det er et voksende demokratisk problem. For mens den fjerde statsmakt blør, blir fendringen rundt myndighetene styrket. Rundt politikerne, både sentrale og lokale, er det forsvarsverk av forvaltningsapparat, politisk oppnevnte rådgivere og privat innleide konsulenter man er sjanseløs til å trenge gjennom som enkeltborger. I tillegg har vi et samlet politierlaug som nylig gikk inn for å stramme inn offentlighetsloven, noe som gjør det vanskeligere å drive med kritisk journalistikk. Det er imidlertid ikke bare irriterende, det er urovekkende.

- Norske nettaviser fyller 20 år i år. Hva har vært høydepunktet og hva har vært den største skuffelsen?

- Høydepunktet er at vi i tjue år har fått testet ut en helt ny plattform for distribuering og fortellerteknikker som sakte er i ferd med å utvikle journalistikken som vi kjenner den. Men vi solgte oss for billig og skjønte altfor sent at vi måtte ta betalt for god journalistikk digitalt. Dessuten har vi vært låst i papirtanken for lenge og ikke sett hva slags enorme muligheter det ligger i at vi kan kommunisere direkte med leserne i en helt annen skala enn vi noen gang har hatt sjanse til. Vi er i ferd med å bråvåkne til en verden som framstår stadig mer kompleks, og der behovet for god og troverdig journalistikk er stadig økende. Det gir oss enorme muligheter, dersom vi tar de rette grepene nå.

- Hvilket medie- eller kommunikasjonsselskap kunne du tenke deg å lede?

- Mic.com eller andre gode nyhetsnettsteder som viser at det går an å gjøre vesentlig journalistikk viralt.