Telefonmonopolet, medisinmonopolet og kringkastingsmonopolet. Mange statlige monopoler er blitt knust opp gjennom årene. Heldigvis vil kanskje mange si. For egen bransjes del – mediebransjen – er det vel neppe noen som i dag mener at det var bedre før da NRK var eneste norske TV- og radiokanal? Blant verdens synder var kommersielt fjernsyn lenge langt fremme i rekken.

Men selv om TV-monopolet falt, er det fortsatt noen monopoler som holder stand. To av dem er Vinmonopolet og det norske spillmonopolet. Det er to monopoler som står veldig sterkt i det norske samfunnet i dag, og det med ganske så sammenfallende begrunnelser. Med statlige monopoler skal tilbudet av både betting og brennevin begrenses. Og når det brukes penger på sprit og spill, skal det skje innenfor ansvarlige rammer.

Men de to monopolene skiller seg på ett område. For der reklame og markedsføring av alkohol er strengt forbudt, har Norsk Tipping i dag muligheten til å annonsere for sine produkter. Tippegiganten på Hamar står i en særstilling når de kan markedsføre spill som Oddsen, Flax, Lotto og Eurojackpot til norske spillere.

Helt siden Norsk Tipping ble grunnlagt i 1947 har det vært bred, politisk enighet om den norske spillmodellen. Oppfatningen er at et statlig monopol ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at spillene ikke fører til at flere utvikler pengespillproblemer. Det sparer samfunnet for enorme kostnader, kunne en lese på Kampanje denne uken.  I hvert fall om vi skal tro foreningen Actis som nylig la frem en rapport som sier at staten sparer 110.000 kroner per problemspiller per år – eller opptil 50 milliarder over ti år.

- Når færre har problemer med pengespill, betyr det at færre får ødelagt livene sine på grunn av gjeld, psykisk uhelse og familieoppløsning, sa generalsekretæren i Actis, Inger Lise Hansen, til Kampanje. 

Men problemspillingen er fortsatt et stort problem. De årlige samfunnskostnadene utgjør ifølge rapporten opp mot tre milliarder kroner og anslaget er lavt. Selv om problemet blir mindre som en følge av enerettmodellen med Norsk Tipping og en regulering som effektivt har begrenset internasjonale bettingselskapers tilgang på norske spillere, er det fortsatt store økonomiske kostnader og mange tunge, menneskelige skjebner knyttet til gamblingen. Det i seg selv er et paradoks.

Hvis risikospilling og spillavhengighet er et stort samfunnsproblem, må vi sette en stopper for reklamen til Norsk Tipping.

For selv om reklamen både er morsom og engasjerende og noen av landets aller best likte, må det være viktigere å demme opp for risikospillingen enn «å gi drømmen en sjanse». Er man spillavhengig og i ferd med å spille seg fra gård og grunn som det het i gamledager, hjelper det neppe å bli minnet om Eurojackpot-premier på flere hundre millioner kroner på fronten av VG eller få servert Lotto-trekninger midt i beste sendetid på NRK. Helt siden Norsk Tipping kom på ideen om «plinget» under tippekampen, har kreativiteten på Hamar vært stor hva gjelder å jakte norske spillere. Virkemiddelbruken er også omfangsrik enten det er snakk om TV-reklamer, content marketing, affiliate marketing eller søkeordsmarkedsføring på Google. Premieskapet på Hamar er fylt opp med reklamepriser. 

Les også: Norsk Tipping til topps i Gullfisken med Lotto og hunden Otto

Det er en prinsippløs tilnærming. Det blir som med Vinmonopolet. For å skjerme utsatte grupper, er det forbudt med reklame for alkoholholdige drikker. Norsk Tipping og forsvarerne av monopolet frykter imidlertid at kutt i reklamen til Norsk Tipping, vil drive de bettingglade til utenlandske spillsider. Men ville salget av alkohol på Systembolaget i Sverige falle hvis Vinmonopolet begynte å markedsføre seg selv og laget TV-reklame for alkoholholdige drikker? 

Det er som om man allerede begynner å høre protestene fra politikerne, idretten, kulturen og de humanitære organisasjonene. Det norske gamblingmonopolet sikrer nemlig milliarder på milliarder av kroner til alle mulige gode formål. Kasinospill er god butikk for en lang rekke av formålsmottagere. Snart blir det også penger til flere idrettsanlegg fra pokerspillingen til Norsk Tipping dersom man får det som man vil på Hamar. 

Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor gamblingmilliarder – selv om det er overskuddet til Norsk Tipping - skal gå med til å finansiere norsk barneidrett? Det er rett og slett en veldig usunn binding. Derfor er det nå stadig flere som mener det er på tide å klippe strengen mellom Norsk Tipping og Norges Idrettsforbund, og heller finansiere idretten og frivilligheten direkte over statsbudsjettet. Pengene kommer jo til statskassen uansett. 

Les også: Rekordresultat for Norsk Tipping - øker overskuddet med over 500 millioner

På en større spillkonferanse tidligere i sommer forsøkte de internasjonale bettingselskapene å få i gang en debatt om den norske spillmodellen. Det var så godt som mislykket. For debattklimaet er ikke det aller beste. Konferansen var preget av deltagere som fikk beskjed om ikke å stille opp, og i panelet ble stortingspolitikerne Tage Pettersen fra Høyre og Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet stående og diskutere litt med seg selv. Verken regjeringspartiene, Lotteritilsynet, idretten eller Norsk Tipping selv var på konferansen.

Det er likevel mye som tyder på at saken kan bli en hetere potet i den neste valgkampen enn tidligere. Fremskrittspartiet har lenge vært motstander av monopolet og er et parti i medvind. Nå er de heller ikke lenger alene. I Høyre lever debatten og partiet er splittet i synet på enerettsmodellen, mens det i Venstres partipolitiske program heter at de ønsker å «evaluere spillmonopolet og stanse Norsk Tippings gratisreklame på NRK». 

Det er på tide med en litt bredere debatt om det norske bettingmonopolet og en mer prinsippfast tilnærming til saken. For hvis det er slik at vi sier ja til at Norsk Tipping kan markedsføre sine kasinospill, da kan vi likeså godt åpne opp for en håndfull aktører gjennom en lisensmodell. Sannsynligvis blir det bare enda mer penger inn i statskassen som kan brukes på flere gode formål og terskelen for å søke opp illegale bettingaktører kan bli enda høyere.  Ringvirkningene her kan altså bli store og ikke bare for idretten og kulturen, men også for en skadeskutt medie- og kommunikasjonsindustri. Mediebyrået Omnicom anslo på spillkonferansen på Jeløya at en norsk lisensmodell etter mønster av svenskene ville gi en milliard kroner i ekstra reklameinntekter til de norske mediehusene noe som vil være en vitamininnsprøyting for reklameprodusenter og TV-produksjonsselskaper. 

Alternativt er det bare å skru igjen markedsføringskrana på Hamar og pensjonere Lotto-hunden Otto og katta Risotto i den gode saks tjeneste - kampen mot problemspillingen.