Takk til Hans-Petter Nygård-Hansen for å engasjere seg rundt mitt innlegg om idébasert reklame og kunstig intelligens. Først og fremst er det viktig at vi er helt sikre på at vi diskuterer samme sak.

I mitt forrige innlegg drøfter jeg idébasert reklame. Med det mener jeg idé- og konseptutviklingsjobber hvor det ligger en unik idé til grunn, der ideen skal bære kommunikasjonen over tid, og tas ut på ulike kanaler og plattformer.

I min arbeidshverdag har jeg stor nytte av kunstig intelligens, jeg bruker disse verktøyene daglig. Min opplevelse er at dette er fantastiske virkemidler som speeder opp prosesser og hjelper meg å spare tid. Mitt hovedpoeng, som jeg valgte å spissformulere, er at KI ikke hjelper meg i særlig grad når ideer skal utvikles fra bunnen av, hvilket er kjernen i min jobb.

Slik vi kjenner KI-verktøyene i dag er det uproblematisk å få disse til å generere ideer, spørsmålet man må stille seg er om dette er godt nok for kampanjen man planlegger, altså kvaliteten på ideene. Jeg har til gode å oppleve at KI hjelper meg med å adressere komplekse problemstillinger som kommer ut fra en brief.

Det jeg snakker om er ikke et spørsmål om å være av den nye eller den gamle skolen, om å være analog eller digital, om å være åpen eller ikke for nye ting eller å ha tro på KI eller ikke. Det handler ganske enkelt om at verktøyene slik jeg har lært meg å kjenne dem, per nå ikke hjelper meg tilstrekkelig med genuin problemløsning og genuin kreativitet.

Jeg er en stor tilhenger og ivrig bruker av kunstig intelligens, men når det kommer til KI i min jobb som idéutvikler og tekstforfatter, er det fortsatt forskjell på å gjenskape og å skape.