Det er fascinerende å reflektere over teknologiens marsj gjennom historien, hvordan den gang på gang har overrumplet skeptikerne og gjort de skråsikre spådommene deres til skamme. Fra vår alles gode venn Leif Osvold, som var skråsikker på at «internett aldri vil bli modent, aldri vil ta av og aldri bli et folkemedium», til Microsofts daværende toppsjef, Steve Ballmer, som latterliggjorde Apples iPhone fordi den manglet et fysisk tastatur, har vi i samme takt med teknologiutviklingen blitt vitne til skråsikkert omfavne sin egen feilbarlighet. 

Sist ute i denne rekken av skråsikre spådommer er tekstforfatteren Kjell Gustumhaugen i Færd, som bastant slår fast at «kunstig intelligens endrer ingenting». 

Fellesnevneren for disse påstandene er menneskets tidløse motstand mot endring, spesielt de endringene som truer etablerte normer og maktstrukturer. Kjell Gustumhaugens utsagn er intet unntak. Hans skråsikre påstand om at kunstig intelligens ikke vil endre reklamebransjen vitner om en kombinasjon av mangel på teknologikunnskap og -innsikt, kombinert med en overdreven tro på status quo. Gustumhaugens holdning gir gjenklang i det fiktive, men treffende sitatet jeg ofte bruker i mine foredrag, uttalt av en stereotypisk norsk bedriftsleder: «Sånn har vi alltid gjort det, og sånn kommer vi alltid til å gjøre det». Dette utsagnet, både humoristisk og alvorlig, fanger essensen av et ståsted som står i veien for nytenkning og utvikling. Kan det tenkes at slike holdninger har skylden for at Norge er dårligst på digitalisering i Europa? 

Jeg deler Kjells syn på at historiefortelling fortsatt vil være essensielt i reklamebransjen. Imidlertid er det korttenkt å betrakte kunstig intelligens som en irrelevant faktor. Kunstig intelligens representerer mer enn bare en ny teknologisk bølge; det markerer en betydelig endring i hvordan vi skaper, tolker og samhandler med informasjon. Å overse denne utviklingen er ikke bare en unnlatelse av å anerkjenne teknologiens fremmarsj, men også en undervurdering av dens potensielle påvirkning på vår fremtidige kommunikasjon og kreativitet. Det kan være på sin plass å hente frem futuristen Roy Amara sine kloke ord: «Vi har en tendens til å overvurdere effekten av en teknologi på kort sikt og undervurdere effekten på lang sikt». 

Historien har gang på gang demonstrert at skråsikre spådommer om fremtiden ofte er basert på manglende kunnskap og innsikt, kombinert med en overdreven tro på status quo. De som oftest viser størst skepsis til ny teknologi, er gjerne de som har mest å tape ved dens adopsjon. I stedet for å møte fremtidige endringer med frykt eller latterliggjøring, bør vi heller nærme oss dem med åpenhet og nysgjerrighet. Å omfavne det nye er ikke bare en mulighet for innovasjon og vekst; det er en nødvendighet i en stadig mer sammenkoblet og globalisert verden. Vi konkurrerer ikke lenger bare på nasjonalt nivå, vi er del av en globalisert verden hvor evnen til kontinuerlig tilpasning og læring er avgjørende for vår suksess. Ved å forstå og utnytte potensialet i nye teknologier, vil vi ikke bare overleve, men også lykkes bedre i dette verdensmesterskapet.