Scrolle, scrolle, scrolle. Bildene flyr over skjermen mens blikket vandrer mellom mobilen og TV-en. Høres det kjent ut? Da er du i godt selskap. 

Du har sannsynligvis fått med deg bøkene «Stjålet Fokus «av Johann Hari og «Ekko: et essay om algoritmer og begjær» av Lena Lindgren, for ikke å snakke om alle kronikkene som blir skrevet om vår kollektive oppmerksomhetssvikt for tiden. Det er ingen tvil om at søkelyset på vårt sjanglende fokus, virvelvinden av innhold i alle kanaler og Big Techs jerngrep om vår oppmerksomhet er blitt temaer som i økende grad opptar flere. For oss som både er konsumenter og produsenter av innhold til digitale kanaler, bør dette være spesielt interessant å følge med på. Hvordan påvirker dette egentlig hvordan vi jobber, hva slags innhold som produseres og hvordan vi når målgruppene våre? 

Hver dag blir vi eksponert for enorme mengder innhold og hyppigheten øker stadig. I følge Haris bok er for mye og hyppig informasjon med på å undergrave vår evne til å respondere på noe som helst. Ikke bare det, men det setter oss i en tilstand av enten distraksjon eller lammelse, så vi mister evnen til å ta inn hva vi ser på og reflektere rundt det. Den kanadiske professoren Marshall McLuhan mente måten informasjonen kommer til deg på, er viktigere enn selve informasjonen. Kanskje dreier det seg ikke om hvor mye man sier, men snarere hvordan man sier det? 

Som Ando Woltmann skrev i en februar-utgave av Morgenbladet; «Vi ser serier, hører podkaster og konsumerer nyheter, energidrikker og sosiale medier i dobbel hastighet (minst); som gode konsumenter prater, kjøper og beveger vi oss raskere i en slags angst for å ikke rekke over alt, for å gå glipp av livet rundt oss. Det er både banalt, stressende, dystopisk, effektivt og bittelitt spennende». 

Jeg tror på innhold som er laget for at seeren skal kunne fokusere på det som blir formidlet, enten det er tekst eller bilder av ulike slag. Innhold som oppleves behagelig, med tekst som underbygger budskapet, uten å overforklare eller være på grensen til masete. Å skape visuelle rom som seerne ønsker å utforske. 

For å få noen til å forme en mening, vurdere alternativer og til slutt ta en avgjørelse, er man nødt til å gi dem tid til å gjøre det. Og for at de skal forstå hva de faktisk ser på – og huske det senere – så trenger de mer enn et par sekunder for å gjøre det. Hvis målgruppen din i tillegg er på utkikk etter noe som krever lengre beslutningstid, som kjøp av en leilighet, ny sofa eller bil, kan den faktisk ikke få nok informasjon om produktet. Selger merkevaren din  for eksempel lokalproduserte produkter av høy kvalitet, vil folk være mer tilbøyelige til å kjøpe dem hvis du viser kvaliteten på en intuitiv måte, gjennom bilder og tekst. Ett eksempel er å gi innblikk i produksjonen for å vise prosesser, materialer eller mennesker som står bak. 

Misforstå meg rett; jeg sier ikke at «sakte innhold» er løsningen på utfordringene i samfunnsutviklingen. Til det trengs det større krefter i sving på et nasjonalt og internasjonalt nivå. Men innhold som er laget for å tåle tidens tann og trender, vil også ofte gjøre det. Etter å ha startet det nye året med å møte en stor del av byråbransjen, er det tydelig at andre også ser tegn til et vindskifte. Det kan tyde på at folk er lei karusellen, enten det var pandemiens inntog, at folk som Hari har satt søkelysene sine på temaet, eller andre faktorer som kan ha spilt inn. Uavhengig av grunn, sitter jeg igjen med inntrykket av at lengre historier, med mer substans og varige inntrykk, er fremtiden. Fordi det er i tråd med hvordan vi mennesker fungerer og opplever ting rundt oss. 

Jeg håper dette kan være med på å starte en større diskusjon rundt hva innholdsproduksjon kan være, hvordan vi jobber med det og hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Innholdsproduksjon spiller en viktig rolle i merkevaren som helhet, og det er mange virkemidler man kan integrere i produksjonen for å sørge for at budskapet kommer frem. Det håper jeg vi kan snakke mer om.