Fra og med 1. juli må all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller manipuleres merkes med et standardmerke. Merket må utgjøre minst syv prosent av bildeflaten.

Formålet er å motvirke kroppspress blant barn og unge, men retningslinjene til Forbrukertilsynet kan være mer til hinder enn til hjelp ifølge reklamefotograf Pål M. Laukli.

Han sier til Kampanje at han i utgangspunktet har vært positiv til loven, men da han satte seg inn i retningslinjene til Forbrukertilsynet ble han langt mer betenkt. De mener han er blitt «en byråkratisk suppe av selvmotsigelser og ting det ikke går an å forholde seg til».

- Det er helt absurd
Laukli viser til at Forbrukertilsynet på sine nettsider nevner kontrast, metning, fargebalanse og eksponering som eksempler på endringer som endrer kroppens hud og derfor omfattes av merkeplikten.

- Det er veldig tydelig at retningslinjene er skrevet av noen som er veldig ivrige og kanskje ikke forstår grunnleggende kamerakunnskap. Det står blant annet at det å gi en «global color grading» er et eksempel på retusjering som endrer kroppens hud, men det er ingen som snakker sånn i Norge. Det står også at du ikke har lov til å justere på metning i et bilde. I samme avsnitt står det at du kan gjøre bildet sort-hvitt, men da forandrer du også metning. Du har heller ikke lov til å fjerne støy fra et bilde. Det er helt absurd. Som fotograf er det umulig å forholde seg til, sier han.

Fotografen, som blant annet står bak kampanjer for SAS, Mercedes og Jean Paul Gaultier, understreker at han fullt ut støtter lovens intensjon om å slå ned på urealistiske kroppsidealer som unge folk kan påvirkes av. Han frykter imidlertid at større endringer i kroppsfasong og hud kan «gjemmes» bak mindre inngripende retusjering, ettersom disse likevel må merkes.

- Hvis absolutt alt må merkes, så er du like langt. Det blir resultatet hvis dette ikke gjøres fornuftig, sier han.

- Hva blir konsekvensen for deg og ditt virke?

- Vi merker allerede at kunder er veldig nervøse og redde for hva dette går i. Veldig mange av dem vil uansett ikke ha retusjerte bilder, men det kan være noe som enkelt som at man legger en desaturert tone på et bilde.  Det er ikke noe som påvirker hvordan kropp og utseendet ser ut, men det vil falle inn under forskriften fordi hudtonen ville blitt forandret, sier Laukli oppgitt.

Les også: Medietilsynet ber om tydelig merking av retusjert reklame: - Skal ikke være tvil

Får napp hos statsråd
Nå vil han ha en ordentlig klargjøring av hvor grensene går.

- En ansvarlig statsråd må rydde opp i dette, for en lov med gode intensjoner ender opp med forskrifter og reguleringer som er snubletråder for folk i den kreative bransjen i stedet for å hindre kroppspress blant unge.

Pål M. Laukli har fått napp hos kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen som i en kommentar under et av Lauklis innlegg på Facebook skriver at hun skal ta opp saken med Barne- og familiedepartementet, som er riktig instans.

Kampanje har tatt kontakt med departementet og vil følge opp med deres svar.

Saken fortsetter etter bildet.

Bente Øverli Forbrukertilsynet.jpg

Møter bransjen: Avdelingsdirektør Bente Øverli vil lytte til bransjens innsigelser og utelukker ikke at retningslinjene kan endres. Foto: Dag Jenssen/Forbrukertilsynet

- Vil alltid ramme noen
Avdelingsdirektør Bente Øverli i Forbrukertilsynet forteller til Kampanje at de har registrert frustrasjonen blant flere fotografer og de har forståelse for at regelverket kan virke inngripende overfor denne næringen.

- Vi gjør oppmerksom på at Forbrukertilsynet er tildelt rollen å føre tilsyn med merkekravet slik det er vedtatt. Et nytt regelverk vil alltid ramme noen, og i dette tilfellet er det særlig denne bransjen. Det er viktig å poengtere at både loven og forskriften har vært på offentlig høring i regi av Barne- og familiedepartementet. Vi har registrert at næringen etter det vi er kjent med har deltatt i høringsrunden verken ved utarbeidelse av loven eller forskriften, skriver hun i en e-post til Kampanje.

Skal møte bransjen
Hun mener det har oppstått «en del misforståelser» med hensyn til lovens virkeområde og kravene til merking.

- Her er det behov for å gå opp noen grenser. Vi har derfor tatt initiativ til å avholde et veiledningsmøte med Norsk Fotografforbund (NFF) for å diskutere dette nærmere. Dette møtet skal vi avholde i morgen og vi håper vi etter dette kan komme med enda tydeligere veiledning i slik at fotografene vet hva de har å forholde seg til, sier hun.

- Er det aktuelt å gjøre endringer i retningslinjene? 

- Om det viser seg at våre føringer fører til utslag som går lenger enn det lovgiver har sett for seg, eller ikke har betydning for å motvirke kroppspress, kan det være aktuelt.

- Risikerer man at all reklame må merkes og at effekten av loven forsvinner? 

- Nei, det håper vi ikke skjer, dette er noe av det vi skal se nærmere på. Målet med merkekravet er å redusere bruken av idealiserte kropper som er retusjert i reklamen for å hindre kroppspress. Dette vil være avgjørende for våre konkrete vurderinger om et bilde brukt i reklamen skal merkes eller ikke.