Det mangler ikke på alternativer for parametere og datakilder innen området digital annonsering. Men det som har vært mangelvare, er en tydelig, kvalitetskontrollert, troverdig og transparent rapportering innen digital kommunikasjon.

Vi vil ikke gå så hardt ut som å si at vi har funnet løsningen. Men vi er sterke i troen på at vi har kommet et steg videre til fordel for annonsøren.

Dette steget har vi valgt å kalle for Target Cost Per Mille (TCPM), en rapporteringsvaluta vi brukte i caset som sammen med Mitsubishi-importøren MMC Norge AS og PHD forrige uke vant gull i INMA Global Media Awards, i kategorien «Best Use of Data to Drive a Business Result”».

Med TCPM mener vi prisen for 1 000 visninger i målgruppen, verken mer eller mindre. På denne måten favner vi både om målgruppens presisjon og mediekjøpets pris, i ett og samme tall. Dette er den nye valutaen vi har mulighet til å rapportere på, og vi benytter Norstat for tredjeparts validering. Vi kan dermed rapportere på det som vi faktisk har levert. Vi tror ikke. Vi vet.

Med dette vil vi også utfordre andre til å ta kvalitetsdata på alvor. Vi må rapportere på kvalitet, ikke kvantitet og hypoteser. Antakelser holder ikke. Vi må ha fasiten, i alle fall ligge tett opptil.

Det fortjener nemlig annonsørene som bruker milliarder av kroner, faktisk 15,6 milliarder på internett i 2021, ifølge IRM. Ja, det gir også langt større troverdighet til alle oss som driver med digital kommunikasjon. Vi må vise hva vi leverer! Det er få andre bransjer hvor man kan ta et pristillegg for en vare, uten at kunden stiller spørsmål til om de faktisk får det de tror de har kjøpt.

Selv om TCPM på sett og vis har bidratt til å vinne oss gull i VM i innovasjon for mediebransjen, er det ikke en trylleformel. Men vi har selvtillit nok til å si at det ikke finnes en mer transparent rapporteringsmetode på området målgruppekjøp akkurat nå. Metoden er god, men kan fremdeles utvikles til å bli bedre, og her tar vi gjerne imot innspill fra andre fagfeller.

Vår hverdag handler i stor grad om dekning og data. Og selve navet i vår virksomhet er nordmenns mobilnummer fra mer enn to millioner aID-profiler, som er knyttet opp mot nasjonale registre. Det gir best mulig kvalitet på dataene, samtidig som vi har strenge mekanismer for å sikre lesernes personvern. Antall variabler er både mange og relevante. Det handler om kjønn, alder, inntekt, formue, bosted, familiesituasjon og mye mer. Og det er førstepartsdata – ikke fra tredjepart.

Vi i Diar er interessert i masse, men først og fremst innsikt, aktivering og rapportering. Vi trenger den beste innsikten for å aktivere korrekt og kostnadseffektivt. Og vi trenger rapportering for å lære av det vi gjør, også feil. Og læring bringer ny innsikt, og så er runddansen i gang.

Hovedproblemet i disse dager er at digital kommunikasjon er blitt omgitt av for mange datakilder og parametere, slik at digital kommunikasjon er blitt vanskeligere i stedet for enklere med årene. Det er derfor svært lett å gå seg vill i jungelen av muligheter. Det er lett å havne på avveie. Absolutt alle gjør det en eller mange ganger, meg selv inkludert.

Da handler det om å gjøre de bortimot daglige prosessene for markedsførerne enklere og mer korrekte. Vi må kunne svare på spørsmålene som gang på gang stilles av annonsøren: Hvilken målgruppe skal jeg velge? Hvor mange personer har vi nådd med kampanjen? Og hvordan fungerte egentlig målgruppen?

For oss er det dette det først og fremst handler om i den digitale hverdagen. Annonsørene bør kreve svar – og stadig bedre sådanne. For det handler om penger – og svært store beløp som annonsørene setter på spill.

Så still flere spørsmål. Til våre data og til andres data. Det gir utvikling.