Pandemien startet utviklingen av et helt nytt tjenesteområde, ett som tidligere hverken var særlig tilgjengelig eller etterspurt. Ett år senere kan vi spørre; hvordan gjorde vi det, hva har vi lært – og hvordan har det gått med publikum?

Til tross for bare å være en «såkalt» bransje, var krisen høyst reell for eventbransjen da fysiske forsamlinger ble forbudt.

Omstillingen var kritisk, både for egen del og for å hjelpe norske virksomheter med deres kommunikasjonsbehov. Den ufarlige, men skadelige «Teams-smellen» spredte seg raskt på hjemmekontorene, og i løpet av året fant vi botemiddelet i digitale sendinger og arrangementer.

Innholdet må være uimotståelig
Publikum har all makt på et digitalt arrangement og følger bare med hvis de vil. I løpet av året har vi jobbet med å finne balansen, for det «riktigste» innholdet (tre direktører i hver sin stol) følger ingen med på, og selv om ren underholdning er en flott gave, er det ikke et budskap.

Man må oftest ha litt av begge deler, men det er en forutsetning at det faglige engasjerer. Du kan kombinere fag med kjente TV-formater og ulike intervjusettinger, men det må ikke alltid så mye til. «Sigurd Stiller Skeptiske Spørsmål» kan være endring nok for en underholdende panelsamtale.

Du gir kanskje fra deg litt kontroll og seriøsitet, men du får publikums oppmerksomhet i retur.

Innholdet skal være knallgodt og vel forberedt, men vi skal samtidig ta varmt imot alle menneskelige særtrekk og mangler, fordi det er sånn vi er.

Få frem folkene dine
Det sies at Nixon tapte presidentkampen i 1960 fordi debatten for første gang gikk på TV. Usminket, stiv og flakkende i blikket ble han en lett match for livsstilsmodellen JFK.

Tidligere har bare de mest profilerte stått foran kamera, men det siste året har det åpnet for resten av oss. Mange har gjort det for første gang, men vi har lært at «vanlige folk» ikke må sammenlignes eller byttes ut med profesjonelle.

Tvert om – organisasjonen må spille hovedrollen, for autensiteten er viktig i et format som fort blir kunstig. Innholdet skal være knallgodt og vel forberedt, men vi skal samtidig ta varmt imot alle menneskelige særtrekk og mangler, fordi det er sånn vi er.

Aktivt innhold engasjerer
Det ble plutselig mye enklere å prate med publikum digitalt, for de er allerede ved mikrofonen. Stemningsrapporter og småprat er en av fordelene med digitale samlinger. Vi har også gjennomført mange workshops og teambuilding-øvelser, men har kommet frem til at de fungerer best når oppgavene gjøres fysisk (gjerne utendørs!) og at sekunderinger skjer i fellesskap digitalt. Interaksjon, variasjon og engasjerende innhold gir et oppmerksomt publikum - og trenger du mer av dem, bør de kanskje i studio de også (jada, innenfor reglene).

- Den gamle komfortsonen frister nok

Kombinasjonen gir nye muligheter
Den gamle komfortsonen frister nok mange, men jeg tror erfaringene vi har gjort det siste året umulig kan glemmes;

Færre fysiske forpliktelser har gjort medarbeiderne mer effektive og mindre stresset. Lederen har sett at budsjettet kan strekkes lenger og samlingene være hyppigere, hvis noen av dem skjer digitalt. Økonomisjefen har sett besparing og den bærekraftsansvarlige sett miljøgevinsten.

Bransjen selv har oppdaget hvor bra et digitalt event kan være og funnet løsningen på et eldgammelt problem, nemlig hvordan en organisasjon kan samles oftere enn én gang i året.

Pandemien ble starten på et helt nytt tjenesteområde, ett som tidligere hverken var særlig tilgjengelig eller etterspurt.

Og på spørsmålet om det fremover vil spøke for fysiske events, kan du vel bare spørre deg selv: ser du frem til å samles igjen?