Alt tyder på at årets julehandel blir mer nettbasert enn noen gang tidligere. Da melder spørsmålet seg om hvordan våre shoppingvaner på internett påvirker norsk innovasjon, økonomi og norske arbeidsplasser?

Geriljastuntet til Behold Oslo på Grünerløkka tidligere i vinter plasserte søkelyset på hva slags by vi ønsker at hovedstaden skal være i kjølvannet av Covid-19. I bransjen har vi diskutert begreper som sirkulærøkonomi, innovasjon, digitalisering og nye vaner heftigere enn vanlig i månedene etter mars i år.

Det er mye som er usikkert om fremtidens brukervaner, men at enda flere av våre shoppingvaner kommer til å flytte seg til internett er nok de aller fleste enige om. Og det er heller ingen tvil om at det er veldig mange tilbydere som kjemper med nebb og klør om å være størst, først og best på nett. Spesielt på en global skala. Da er det verdt å diskutere hvor du og jeg handler når vi er på internett, ikke bare i Thorvald Meyers gate og Markveien. For det er ingen tvil om at nisjebutikkene på Grünerløkka trenger omsetning for å overleve, men det gjør også våre nettbutikker. Uansett hvor de har sitt nedslagsfelt. Forskjellen er at sistnevnte ikke må slåss ikke mot at kjedebutikker og lokale eiendomsinvestorer skal ta deres plass. Norsk netthandel må potensielt hamle opp med Amazon, Alibaba og eBay. Og Silicon Valley. For å nevne noen få åpenbare konkurrenter.

Norge kan og bør være et foregangsland både for både lokale nisjebutikker og innovative nettbutikker. Begge to kommer til å være avgjørende for å opprettholde en handelsstand som er både robust, bærekraftig, innovativ og interessant. Men for å få til det må vi ha et bevisst forhold til å investere i egen sirkulærøkonomi, våre egne butikker og vår egen teknologi. En kollektiv sterk netthandel her til lands vil gi positive ringvirkninger langt utover hver enkelt norsk nettsjappe. John F. Kenny tilskrives den berømte aforismen «A rising tide lifts all boats», en idé om at en forbedret økonomi vil komme alle aktørene til gode. Med andre ord trenger vi ikke bare en dugnad på Grünerløkka, men også en nasjonal dugnad på nett.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har bodd i England i 20 år. I høst ble han spurt av VG om den største forskjellen mellom sitt forrige og nye hjemland. Svaret var digitalisering. I London bruker folk fortsatt sjekk, mens her hjemme kunne Vipps-sjef Rune Garborg trygt spå at «Det første kullet som aldri vil få et eget plastkort til betaling er allerede født» under årets Media Business i regi av Kampanje.

Mye tyder på at Norge er digitalt foran flere av de aller største økonomiene i Europa. Vi kan bli storeksportør av teknologi og løsninger. Vi kan bokse langt over vår egen vektklasse internasjonalt. Men da må vi gjøre noe ut av forspranget, og vi må starte på hjemmebane.