Fotballen skulle vært i full gang, og festivalsommeren er i ferd med å svinne hen. Hva skal egentlig sponsorene gjøre når sponsorobjektene ikke har lov til å gjøre det de er best på?  

Foreløpig svært lite, ser det ut til. Sponsor Insight meldte i slutten av mars at 19 prosent av norske sponsorer allerede hadde besluttet å gjennomføre kutt i sine sponsoraktiviteter. Hvis ikke situasjonen er løst før høsten 2020 er det 54 prosent som vil vurdere å gjennomføre kutt i sine sponsorporteføljer.

Om markedsføreres jobb er å løfte frem merkevarer som løser et relevant problem for folk – da er det jo fantastisk at det vel aldri har vært flere problemer å løse, enn i dag? For en tid å være i live! 

Dagens situasjon gir dessuten idrettsstjerner og musikere en gyllen mulighet til å vise seg frem på andre arenaer enn på banen og scenen, og virkelig fylle rollen som forbilder.

Men er det ikke umoralsk og risikofylt å stikke hodet frem i disse dager? Nei, forbrukerne vil høre fra oss. Ifølge en undersøkelse fra GroupM, så er det kun 6 prosent som mener annonsører bør unngå all reklame så lenge denne situasjonen pågår.

Så hva skal man gjøre? Holder det ikke med en fiffig social distancing-versjon av logoen sin?

Det gjør ikke det. Halvhjertede forsøk på å late som man bryr seg blir avkledd av forbrukerne. Det virker som at mange er litt lamslåtte, og nå misser ut på muligheter til å gjøre en virkelig forskjell for folk og sin egen merkevare.

Hva om Coop hadde latt Ingebrigtsen-brødrene løpe med matvarer hjem til folk i risikogruppen som ikke kommer seg på butikken?

Om du ikke vet hvor du skal begynne, så kan du la The Wheel of Corporate Purpose during Times of Crisis (Steve Walls, Judith Walls), styre deg i riktig retning.

For eksempel det som går på å holde folk forsynt med det de trenger.

Her ser håndballen ut til å ha vært kreative. Selv om komle kanskje ikke står høyest på ønskelista til alle i karantene, så er Nærbø Håndballs prosjekt "Komla til folket" prisverdig. En sponsor lager maten, en annen stiller med bilder, og Nærbøgutta sørger for gratis levering.

For hva om Coop hadde latt Ingebrigtsen-brødrene løpe med matvarer hjem til folk i risikogruppen som ikke kommer seg på butikken? Dette kunne vært lanseringen av en tjeneste der lokale breddeidrettslag, som Coop også støtter, kunne bidratt over hele landet.

Det å berolige målgruppa ved hjelp av underholdning bør være en åpenbar mulighet for mange merkevarer.

Hologrammer har blitt stort de siste årene og har gjort at plutselig alt fra Tupac i 2014 til Buddy Holly har stått på scenen igjen. Den norske tech-startupen Holocap er et av de ledende selskapene i verden på dette. Hva om DNB tar en prat med dem, og bringer live 3D-hologrammer av Øya-artistene hjem til tusenvis av publikummere (og kunder) med festivalabstinens? Dette kunne vært med på å løfte digitale kulturopplevelser til neste nivå.  

Ansvaret ligger vel så mye hos sponsorobjektene som hos sponsorene. I krisetid kan relasjoner forsterkes, og mange gjør lurt i å ikke sitte altfor stille i båten nå.

Kanskje vi til og med har blitt kjent med noen nye helter når vi ses på den andre siden?