I mai tok jeg meg selv to ganger i å si høyt «Hva i alle dager er dette?» Den første gangen var under Madonnas pauseinnslag i Melodi Grand Prix. Den andre var da jeg leste kronikken «- Skremmende å se utviklingen av spillbransjen» i Kampanje. 

Under et hyggelig bilde av vår blide ambassadør John Carew, får vi servert en moraliserende suppe mot så vel markedsføring i spillbransjen, som den tekniske oppbyggingen av onlineautomater signert de selvutnevnte hjerneforskerne/privatøkonomiekspertene (..) Stina Söderqvist og Elin Helander.

For å ta det første først: hadde hjerneøkonomene fulgt skikkelig med i timen, hadde de visst at utviklingen i spillbransjen er langt fra skremmende. Den er faktisk veldig positiv, sett med ansvarlighetens øyne. Senest forrige mandag så en felles bransjeorganisasjon (NBO) dagens lys. Den er dannet av fire største, seriøse aktørene på det norske markedet (Kindred, Betsson, ComeOn! og GIG), som har stilt seg bak etisk regelverk for å ta vare på spillerne på en vesentlig bedre måte enn i dag. Dette hadde Stina og Elin visst om de forsøkte å holde seg noenlunde oppdatert på spill-debatten i Norge.

Da hadde de trolig også fått med seg at dette initiativet kommer på tross av at det ikke finnes noen forskning per dags dato som viser at antall problemspillere i Norge øker. Tallet på mennesker med spillproblemer har vært stabilt gjennom mange år, og svingningene har vært så små at det klassifiseres som ikke statistisk signifikant.

Hadde de fulgt med i reklamemarkedet, så hadde de og fått med seg at spillselskapene har kjøpt vesentlig mindre tv-annonsering, etter et rekordår i 2017. Mye hjulpet av nedgang i lineær tv-seing og sterk konkurranse hvor flere aktører har måttet pakke sammen.

Unntaket er monopolisten Norsk Tipping som har overbevist sin eier om at det er nødvendig med økte markedsføringsmidler for å møte trusselen fra det store utlandet, i tillegg til en omdiskutert logoendring.

Våre forskervenner gjør også et stort poeng av at kasinospill tilsynelatende er skrudd sammen så sleipt og forkastelig at vi som enkeltpersoner blir hjelpeløse dopamin-fanger og ikke er i stand til å ta egne valg. 

Spillene det refereres til er de eksakt samme som norske myndigheter applauderer og selv tilbyr gjennom sitt eget monopol. For å møte konkurranse fra utenlandske spilltilbydere.

Følger vi denne teorien helt ut, betyr det at staten med overlegg hypnotiserer flere millioner nordmenn til å gi slipp på sin frie vilje så lommeboka kan tømmes til fordel for tippemidler til idrett og frivillighet.

Samtidig som dette skjer her hjemme. Så er også lisenskravene fra EU skjerpet betydelig. Det gjelder både hvordan det reklameres og i hvilken grad man behandler kunder.  Blant annet må spillselskaper fra nå av hente inn dokumentasjon fra sine kunder som viser at de har tilstrekkelig med penger å spille for.

I min bok er dette det motsatte av skremmende utvikling.