Konserndirektør annonse i Schibsted Norge mener at hans ansvarsområde i VG med deres Rema 1000-samarbeid bør hylles.

Bakgrunnen er at det er pionérarbeid. At VG, altså Per Håkon Fastings eget selskap, baner vei for nye og kreative løsninger for å finansiere journalistikk.

C.J. Hambro sa en gang at selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

Fastings egen avis, VG og kommentator Anders Giæver, gikk i 2014 til frontalangrep på det han kalte reklamejournalistikk. Det var sitat: - den sikre død for journalistikken slik vi kjenner den.

VGs Torry Pedersen kalte oss, Nettavisen, den gangen for fremst i verden på reklamejournalistikk da hans redaksjonsklubb gikk til angrep på oss.

Nettavisen var først?

Nei.

Sannheten er selvfølgelig en helt annen. Dette er verken noe nytt for medier eller noe nytt som fenomen. Dekkprodusenten Michelin har i mange år gitt ut sin reklame for sitt brand i bokform, magasinet PlussTid fra Lilleborg har vært innholdsmarkedsføring lenge. Magasiner og aviser har også hatt innholdsmarkedsføring i lang tid.

Digitalt er det heller ikke noe nytt. Det vi i Mediehuset Nettavisen, altså betegnelsen som også inkluderer Side2, Side3, blogg.no, NA24 og diverse andre produkter, har gjort lenge er å selge innholdsmarkedsføring i mange former. Vi har også ektefølt selvskryt å komme med.

Vi har solgt blogginnlegg lengre enn noen aktør i Norge, en effektiv og smart form for innholdsmarkedsføring som vi selv bruker. I år har vi solgt over 240 Instagram-kampanjer, mange YouTube-kampanjer og har et langvarig kommersielt content marketing-samarbeid med Norsk Tipping på sportspill.no.

En av de første aktørene som kjøpte innholdsmarkedsføring i Norge var Lypsyl som sammen med oss feiret Valentine i 2007, men allerede i 2000 kjøpte Coca-Cola det som vi i dag ville kalt innholdsmarkedføring fra spray.no da vi sammen med leskedrikkselskapet kåret de nye gorkene sammen med historier om Coca-Cola.

Fortjener VG skryt for sin blanding av redaksjonelt og kommersielt stoff? Kanskje det. Det får eierne i Schibsted og VG vurdere, leserne, annonsørene og deres intervjuobjekter. I Nettavisen prøver vi å holde det kommersielle og det redaksjonelle fra hverandre, og klart adskilt.

At innholdsrik reklame er smart er ingen nyhet. Alle som har lest noe av David Ogilvy vet det. At sponsing fungerer kan man snakke med alle verdens fotballklubber om. Det å bli sett ved siden av god kvalitet, i riktig setting er effektivt.

VG fortjener ros fordi de jobber for nye former å finansiere journalistikk på, og at de også satser på innholdsmarkedsføring. Der skal Schibstedsjefen få rett. Bare VG innrømmer i alle fora at det er reklame man lager, slik man gjorde i møtet hos Redaktørforeningen hvor Svein Arne Haavik sier at de som skriver for det Rema 100-sponsede Familieliv ikke er journalister. Det er riktig å rydde opp i hva som er reklame og hva som er journalistikk. Forskjellen må være klinkende klar.

Som den eneste avisen i Norge uten momsfritak og/eller pressestøtte er det også høyt på agendaen i kommersielle avdelinger i Nettavisen.