Etter at Kampanje publiserte mitt innlegg om hvordan Remas nye reklamefilm poengterte avstanden mellom det digitaliserte samfunn og det som henger igjen, kom det et svar fra kundeansvarlig i Rema 1000 og Try.

I min originale kommentar var poenget at morsomheten rundt det smarte hjemmet passet fordi den appellerte til samme målgruppe som Try selv beskriver i dette svaret. En målgruppe som foretrekker lineær tv, det gamle og kjente, hvor denne filmen har sin naturlige tilhørighet.

Selvfølgelig kan den vises andre steder slik som du kan se kinofilmer på mobilen, men det er i en lineær tv-sammenheng denne typen film passer best. Det sistnevnte er en mening, og ikke et objektivt faktum for øvrig.

Det som muligens skal være en kritikk av innlegget, er det vanskelig å spore hvor den berømte skoen trykker. Leses det jeg skriver en gang til handler det om en merkevare som har funnet tilbake til sin sjel, men også et varsku om at tv-reklame ikke er framtiden og at utfordringene norsk handel står ovenfor nå er store.

I tillegg at vi står ovenfor en ny verden som er mye mer digital enn vi aner, nydelig framvist av en annen film. Denne gjort, som du også skriver, av samme byrå som jeg sier at «med sin kreative baklomme så ligger det nok sikkert også noen andre kort klare for Try.»

Kanalvalgene som er gjort fra Try, mediebyrå og kunde for å nå ønsket målgruppe er gjort med analyser jeg ikke har mulighet til å gjennomføre og er sannsynligvis gode. Kommentaren handler mye mindre enn det jeg tror Try/Rema 1000 i sitt svar subjektivt har følt om filmens kvalitet (den skriver jeg vel til og med at er ganske morsom?), enn om hvordan vår felles framtid vil være. Det retoriske grepet er bygget med filmens innhold og Remas imponerende snuooperasjon, men som også har vært vekk fra det digitale.

Rema 1000 må velge riktig kanal for å nå riktig målgruppe, men det er mange av oss over 40 år som ikke ser på lineær tv og tv-reklame.

Det letteste i en idrett er å takle mann, og ikke ball. Nå skal det sies at kommentaren som originalt ble publisert på Nettavisen, og hentet av Kampanje etter forespørsel, var fra person. Slikt sett skal det selvfølgelig tåles saklig motsvar eller kritikk. Det er likevel tillagt mange meninger til meg i svaret fra Try og Rema 1000, som at Try lever av tradisjonell reklame (det som stod var: Skal Try overleve som produsent av dyr tv-reklame må man satse på målgruppen som er igjen på tv), eller at jeg har meninger om hvor innovativ Facebook er som mediekanal (jeg har mange meninger om Facebook, det kan googles for øvrig, men ingen i det innlegget jeg skrev denne gangen).

Det er ingen tvil om at byrået Trys kreative hjerte er en av nøklene for fortsatt god reklame, men innlegget handlet ikke om Try som byrå som jeg tross alt kun kjenner fra utsiden og deres totale dominans på kåringer av beste tv-reklamer.

Vi som synes markedsføring og reklame er spennende, og som lever av det har en interessant framtid foran oss og en utfordrende hverdag. Radio dabber av, færre ser tv, de digitale sosiale kanalene har stagnert og viser tegn til å svekkes og den tilgjengelige digitale verktøykassen fungerer ikke optimalt for alle budskap.

I enhver situasjon hvor det skjer stor utvikling er det livsfarlig å alltid kaste seg på en ny flåte med en gang det er fart på den. Noen av oss har som jobb å sjekke om flåtene faktisk er sjødyktige, men for de fleste lønner det seg å holde seg trygt på riktig side av elva. Det er fortsatt god effekt i papirannonser, tv-annonser, radio og andre kanaler for de målgruppene som er på disse mediekanalene. 

Rema 1000 må velge riktig kanal for å nå riktig målgruppe, men det er mange av oss over 40 år som ikke ser på lineær tv og tv-reklame. Vi handler også. Som med det meste i verden handler det ikke om noe som er helt svart eller helt hvitt, men mye midt i mellom. Skal man nå riktig målgruppe må riktig språk snakkes.

Slik Rema sammen med Try har gjort i sin reklamefilm. En film om det forferdelige digitale mot en målgruppe som nikker gjenkjennende. De som ser tv lineært.