INNSIKT

36/43 34/43

Før krisen inntraff:

Styreleder Torry Pedersen, konsernsjef Per Axel Koch og medieinvestor Odd Øye på Polaris Medias kvartalspresentasjon tidligere i år, da ingen visste hva som ventet. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Avistopper tviler på at de får koronastøtte - omsetningen faller for lite

Må dokumentere et omsetningsfall på 20 prosent i mars. Verken Schibsted, Amedia, Polaris eller Mentor Medier tror deres aviser vil kvalifisere.

Publisert 03.43 06.04.2020 / Oppdater 03.43 06.04.2020

Knut Kristian Hauger, Ragnhild Aarø Njie og Dag Robert Jerijervi

Forrige uke lanserte regjeringen sin nye kompensasjonsordning for bedrifter som opplever et vesentlig omsetningsfall under koronakrisen. Gjennom ordningen kan bedriftene få kompensert deler av sine faste utgifter, maksimalt 30 millioner kroner, inkludert husleie, lys og varme, vann og avløp og forsikring.

Men for å kvalifisere til støtte må bedriftene ha et omsetningsfall på 30 prosent i april, eller 20 prosent i mars, og det utelukker flere store norske mediekonsern. Årsaken er at det totale omsetningsfallet er lavere for mange av publikasjonene som henter store deler av inntektene sine direkte fra brukerne.

- I den grad vi er kvalifiserte for støtte så vil vi søke, men er vi nok i liten grad kvalifisert, sier konsernsjefen i Polaris Media, Per Axel Koch.

Han mener regjeringens pakker eller den såkalte «kontantstøtteordningen» er lite tilpasset en medieindustri som henter inntekter fra både brukerbetaling og annonser

- Det som skjer når myndighetene stenger ned samfunnet, er selvsagt at det påvirker annonseomsetningen. Der ser vi betydelig svikt i omsetningen. Brukerinntektene, som står for rundt halvparten av omsetningen, blir ikke berørt slik det ser ut nå, sier Koch.

Han vil ikke si hvor stor nedgangen i annonseinntektene har vært.

- Inngangen på mars var god og det så ganske lyst ut på frem til rundt 10. mars. Vi vil få et mer riktig inntrykk av omfanget i april, mai og juni. Men vi har også en svikt i mars, sier Koch.

Polaris Media har store regionale mediehus og mange lokale mediehus fra hele landet i sin portefølje med blant annet Adresseavisen, Harstad Tidende, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Fædrelandsvennen, Agderposten og Varden som de mest kjente.

Får ikke dekket lønnskostnader

Koch sier det er opp til hvert enkelt mediehus å søke på tiltakene til regjeringen, men mener i likhet med store deler av mediebransjen at regjeringens hjelpepakker ikke treffer medieindustrien spesielt godt. Lønn er eksempelvis en fast kostnad som bedriftene ikke får dekket opp gjennom kontantstøtteordningen, men der regjeringen har kommet med rause permitteringsregler i stedet.

- Den største kostnadsposten til mediene er knyttet til bemanning, men på en tid der nyhetstilfanget, behovet for informasjon er så stort og medienes samfunnskritiske rolle er så viktig, ønsker medieindustrien i liten grad å permittere. Pakkene som er lagt frem så langt er dårlig tilpasset mediene, og medieselskapene bør derfor få andre bidrag og forsikringer som ikke tvinger oss inn i en situasjon der enda flere må permitteres. Det er et voldsomt trykk rundt nyheter og informasjon og det blir helt feil dersom vi må ta dette ned for å spare kostnader. Vi ønsker ikke å komme dit. God journalistikk koster, sier Koch.

- Det ser ikke ut som dette treffer oss bredt i Schibsted

Heller ikke direktøren for Schibsteds nyhetsmedier, Siv Juvik Tveitnes, tror de vil få mye nytte av ordningen.

- I første omgang ser det ikke ut som dette treffer oss bredt i Schibsted, men vi vil gå gjennom marstallene våre når de er klare og vurdere om det finnes enkelttilfeller hos oss, skriver hun i en tekstmelding til Kamnpanje.

Betyr det at Schibsteds aviser i hovedsak opplever et fall på i underkant av 20 prosent i mars og 30 prosent i april?

- Vi kommenterer ikke tallene våre før kvartalsgjennomgangen.

Da kulturminister Abid Q. Raja møtte mediebransjen til et krisemøte fredag forrige uke, var beskjeden at han ville ha mer informasjon om hvor mange mediehus som ville falle inn under kontantstøtteordningen og hvordan de andre tiltakene som er innført vil påvirke økonomien til mediehusene.

- Vi må ha et faktagrunnlag som er tydelig og klart om hvordan de generelle ordninger vi har stilt til disposisjon treffer dere. Jeg må ha noe jeg kan ta med meg inn i en helhetsvurdering. Hvordan kan vi demme opp for dette? Ingen politikere ønsker at journalister ikke skal være på jobb, men samtidig er det nesten helt umulig å sørge for at ingen bransjer blir berørt av dette, sa Raja til et samlet Medie-Norge.

Les også: Raja ber et kriserammet Medie-Norge om mer tid: - Er redd dette går for sent

Mandag ble det for øvrig kjent at Schibsted-redaksjoner får krisestøtte og at VG og Aftenposten er blant norske og svenske redaksjoner som skal dele på ti millioner kroner i koronastøtte fra Schibsteds største eier Blommenholm Industrier.

- Formålet er å bidra til å styrke redaksjonenes samfunnsoppdrag i denne fasen overfor unge mediebrukere og fremmedspråklige, opplyser Blommenholm Industrier.

Pengene skal fordeles likt mellom VG, Aftonbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, Svenska Dagbladet og Stavanger Aftenblad.

Blommenholm Industrier eier i overkant av 25 prosent av aksjene i Schibsted og er selskapets kontrollerende eier.

- Frykter konsekvensene for en hel bransje

Amedia er også i ferd med å undersøke om de har noen virksomheter som vil falle inn under ordningen, men direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, Stig Finslo, er sterkt tvilende.

- Det kan unntaksvis vise seg at et eller annet medieselskap vil kunne komme inn under ordningen, men det store flertallet vil ikke det. Annonseinntektene står kun for 35-45 prosent av inntektene til mediehusene og selv en radikal endring av en vesentlig inntektsfaktor som er med å finansiere journalistikken og samfunnsoppdraget, vil ikke fanges opp av denne ordningen, sier han til Kampanje.

- Dersom det totale omsetningstallet er på under 30 prosent, betyr det at det ikke står bedre til i mediebransjen enn i veldig mange andre bransjer nå?

- Nei, det betyr at et av de store inntektsbenene våre som er med på å finansiere journalistikken, svikter. Selv om annonseinntektene blir fraværende, vil ikke denne ordningen treffe oss og imøtekomme problemet dette representerer for mediebransjen.

Konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier er opptatt av at man får på plass en pakke som er tilpasset medienes behov. Heller ikke han ser for seg at de kommer til å søke for publikasjoner som Dagsavisen og Vårt Land.

- Vi har hatt en god utvikling på trafikk gjennom lang tid, og denne utviklingen har forsterket seg siste måned i alle våre aviser. Også abonnementsutviklingen er positiv. Derimot har vi, i likhet med resten av bransjen, en nedgang i annonsemarkedet. Når det ene inntektsbenet svikter slik vi ser nå, frykter vi konsekvensene for en hel bransje.

- Dersom dere ikke kan dokumentere et fall på 20/30 prosent, betyr det at det står bedre til hos dere enn hos mange andre i krisen?

- Nei, det som skjer representererer et betydelig og dramatisk nytt inntektsfall for mediebransjen direkte forårsaket av koronatiltakene. Det rammer det ene store inntektsbenet vårt som finansierer journalistikken og det samfunnsoppdraget som vi nå utfører. Innretningen på kontantstøtten er ikke tilpasset mediebransjens spesielle situiasjonen. Selv om annonseinntektene blir fraværende, vil ikke denne ordningen treffe oss og imøtekomme de problemene dette vil medføre for lokalpressen og journalistikken.

Ber om krisepakke:

- Regjeringen har definert mediene som en samfunnsviktig funksjon, og aldri har behovet for journalistikk vært større, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier.

Les også