Etter en drøy uke kunne NRK-journalistenes klubbleder Richard Aune endelig ta av seg streikeskjorta og ta kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i hånden igjen. Onsdag kveld informerte møtte de pressen for å informere om at de hadde kommet til enighet og at streiken var over.
På pressekonferansen fremstod begge som vinnere. Aune ble møtt av jubel da han fortalte at de hadde blitt enige om et generelt tillegg på 18.100 kroner, 2.900 kroner mer enn NRKs siste tilbud på 15.200 kroner, mens Eriksen kunne fastholde at de hadde holdt seg innenfor rammen som frontfagene i LO-NHO tidligere ble enige om (Frontfagene består av medlemmer i bedrifter som konkurrerer i internasjonale markeder, red. anm.).
Årsaken til at journalistene kan innkassere et høyere tillegg, samtidig som NRK-ledelsen holder seg innenfor rammen på 2,8 prosent, er at virkningsdatoen er satt til 1. juni, og ikke 1. april, som er det vanligste i tariffoppgjør. Hadde virkningsdatoen vært en måned tidligere hadde veksten vært på over tre prosent, noe NRK-ledelsen ikke kunne godta.
- Forhandlingene våre tok lengre tid i år på grunn av streiken, så vi ble enige med NRK om at virkningsdatoen i år kan settes fra 1. juni. Det betyr at medlemmene ikke får det generelle tillegget fra 1. april, men fra 1. juni. Og fra 1. 1. 2019 og for all fremtid vil de få utbetalt 18.100. Når virkningsdatoen flyttes slik som dette blir prosenten på 2,8 prosent, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen til Kampanje.
- Dette er en løsning vi begge var fornøyde med. For oss var det viktig at våre medlemmer får et generelt tillegg som tar igjen noe av gapet til andre store mediehus, og det mener vi 18.100 vil gjøre, mens det var viktig for NRK at oppgjøret var innenfor ramma fra frontfaget. Dette var en fin måte å møtes på, fortsetter hun.
Les også: NRK-streiken over etter åtte dager
NRK: - Akkurat samme kostnad
Løsningen innebærer ingen merkostnader for NRK sammenlignet med tilbudet de ga journalistene hos Riksmekleren, ifølge NRKs juridiske direktør Olav A. Nyhus.
- Tar du utgangspunkt i forslaget fra Riksmekleren, så er dette akkurat den samme kostnaden. Det har vært viktig for NRK at årets oppgjør må være innenfor rammen på 2,8 prosent. Det er også viktig å si, slik at det ikke fremstår som at det bare er NRK som har vunnet, at journalistene har fått et høyere kronebeløp, men fra en senere virkningsdato. I tillegg har vi imøtekommet NRKJ på elementene om kompetanse og vilkårene for tilkallingsvikarer, sier Nyhus til Kampanje.
- For meg kan det virke som om streiken i seg selv ble løsningen, fordi man kunne sette en senere virkningsdato?
- Hehe. Ja, nå ga du jo uttrykk for din refleksjon. Hvis du omformulerer det til et spørsmål, kan jeg se om jeg kan svare.
- Var det streiken i seg selv som ble løsningen ved at man kan sette en senere virkningsdato?
- Det var det nok ikke. Da streiken ble et faktum var det fordi begge partene stod langt fra hverandre. Så har vi lykkeligvis nærmet oss hverandre før vi kom til enighet. Det innebærer at vi begge har gitt og tatt, slik det med nødvendigvis må være.
Saken fortsetter etter bildet.
- Vi er glade for at vi har klart å løse det på en måte som begge partene er tilfredse med, sier juridisk direktør Olav A. Nyhus i NRK. Foto: Erlend Fossbakken.
NJ: - Har ikke fasiten
NJ-lederen er ikke like kategorisk på samme spørsmål.
- Både ja og nei. For vår del var det tre krav som var viktige. Kravet om kompetanseheving var for våre medlemmer og kravet om likebehandling av tilkallingsvikarer, samt lønn. Og det er riktig at vi i år ikke klarte å bli enig med NRK om dette uten en streik, sier Hege Iren Frantzen.
Selv om NRKs klubbleder Richard Aune i går kveld sa han var sikker på at lønnstillegget ville bidra til å minske lønnsgapet, erkjenner Frantzen at det er en viss usikkerhet.
- Hvor mye tar NRK-journalistene inn på journalistene i de kommersielle mediehusene med dette oppgjøret?
- Det kan ingen ikke svare på i år og det resultatet blir først kjent når vi vet hva alle medlemmene i NJ fikk i lønnsøkning i 2018. De tallene offentliggjøres i april året etter. For mediebedriftene som er medlem av MBL er det slik at der er de sentrale partene enig om et generelt tillegg på 6.100 kroner, og deretter gjøres det lokale forhandlinger og det blir opp til de lokale klubbene og mediehusene å bli enig om lønnsøkningen der.
- Betyr det at gapet likevel kan øke?
- Vi mener at det sentrale oppgjøret i MBL gir en retning for å kunne få resultater lokalt utover frontfagsramme (på 2,8 prosent, red. anm.). Vi tror et tillegg på 18.100 gjør at NJs medlemmer i NRK vil ta innpå noen av de store, men vi vet som sagt ikke hva de lokale partene vil lande på i de lokale oppgjørene.
- Dersom lønnsstatistikken neste år viser at NRK-journalistene ikke har tatt innpå de kommersielle mediehusene, har streiken vært forgjeves?
- Nei, det vil den ikke ha vært. Streiken handlet om tre hovedkrav; at NRK tar ansvar for at man har rett kompetanse, like vilkår for tilkallingsvikarer og lønn. De tre kravene fikk vi gjennomslag for gjennom streik. Vi klarte ikke å bli enig uten streiken. Så kan det hende at noen kommersielle mediehus rykker fra NRK-journalistene i 2018. Det vet vi ikke. Men tariffarbeid er langsiktig arbeid og i tariffarbeid gjør vi alltid valg som vi først vet fasiten på frem i tid.
- Et spørsmål alle stiller seg
NRKs juridiske direktør vil ikke mene noe om journalistene i NRK nå vil nærme seg sine kollegaer i kommersielle mediehus i lønn.
- Jeg tenker det er riktig at du spør NRKJ hva de tenker om dette. Vi er veldig glade for at vi har fått avsluttet streiken og kommet til enighet, sier Nyhus.
- Hadde det vært mulig å komme til enighet uten en streik?
- Det er et spørsmål alle stiller seg i ettertid. Var vi flinke nok på begge sider, bød vi på nok før vi endte i streik? Det er nok bare en spekulasjon. Nå ble det som det ble, og vi er glade for at vi har klart å løse det på en måte som begge partene er tilfredse med.
Eufori og lettelse
Jarle Roheim Håkonsen har vært streikeleder for NRK-journalistene den siste uken. Nå er han tilbake på jobb som nyhetsanker i Dagsrevyen og forteller at stemningen er minst like god nå som den har vært i løpet av streiken.
- Her er det ren eufori og lettelse over at vi er tilbake, både hos oss som har sittet i sola i åtte dager, og de bleike kollegaene og sjefene som har vært inne og ventet på oss, og sjefene. Vi har følt at vi har vunnet og da er det lett å komme tilbake etter en vellykket streik, sier Håkonsen til Kampanje
- NRK-ledelsen føler seg også som vinnere og hevder oppgjøret ikke medfører noen større kostnad for dem. Hva tenker du om det?
- Det er flott at de er fornøyde også. Det er ikke noe bedre enn det. Vi ser på tallene vi - 18.100 i tillegg, mens kravet var 19.500. Vi er fornøyde med pengetillegget, samtidig som vi har blitt enige om kravene på vikar og kompetanse.
- Føler du deg helt sikker på at lønnstillegget er nok til å knappe inn lønnsgapet?
- Nei, det er jeg ikke, men vi satser på at vi ved å gå på denne streiken og løfte tilbudet fra 15.200 til 18.100 i hvert fall står bedre stilt enn ellers. Hvis de (kommersielle journalistene, red. anm) fyker godt over tre prosent, kan det hende regnskapet ser annerledes ut. Det får vi bare følge med på.
Har vært streikeleder: - Vi har følt at vi har vunnet og da er det lett å komme tilbake etter en vellykket streik, sier Jarle Roheim Håkonsen. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix.
Kommentér